Category Archive Norske chatterom Drøbak

Bysyden sex når kan man ha samleie etter fødsel

Syden sex når kan man ha samleie etter fødsel

syden sex når kan man ha samleie etter fødsel

Det kan hende du ikke får menstruasjon før du tar de gule placebotablettene fra slutten på den neste blisterpakningen, men du kan få spotting dråper eller flekker av blod eller gjennombruddsblødning mens du tar de hvite aktive tablettene. Valgmulighet 2 Slutt straks med de hvite aktive tablettene og begynn med de gule placebotablettene.

Ta disse i maksimum 3 dager slik at det totale antall placebo pluss glemte hvite tabletter ikke blir mer enn 4. Start på den neste blisterpakningen når pausen med placebotablettene er avsluttet. Dersom du ikke kan huske hvor mange hvite aktive tabletter du har glemt, følg den første valgmuligheten, bruk en barrieremetode slik som kondom som ekstra forholdsregel inntil du har tatt tablettene dine riktig i 7 dager på rad, og kontakt legen din da det kan hende du ikke har vært beskyttet mot graviditet.

Dersom du har glemt å ta hvite aktive tabletter i en blisterpakning, og du ikke får den forventede månedlige blødningen mens du tar de gule placebotablettene fra den samme blisterpakningen, kan du være gravid. Snakk med legen din før du begynner på den nye blisterpakningen. Gule placebotabletter er glemt De siste 4 tablettene i den fjerde raden er placebotabletter som ikke inneholder virkestoff.

Dersom du glemmer å ta en av disse tablettene, er sikkerheten av Zoely opprettholdt. Kast den de gule placebotabletten e du glemte og fortsett med de neste tablettene til vanlig tid. Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen. Aids skyldes humant immunsviktvirus hiv.

Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende. Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg. Blodnivået av ALAT stiger ved f.

Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser. Brystsmerter som stråler ut til bl. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk. Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

Brukes i medisinsk sammenheng for å beskrive symptomersom kan oppstå før et migreneanfall forvarsel , slik som. Skade eller nedbrytning av kroppsvev. Den vanligste årsaken til blodpropp i lungene er en blodpropp i de dype venene i bena. Lungeblodpropper oppstår ved at hele blodproppen, eller en del av den, blir ført med blodstrømmen opp til lungekretsløpet hvor den setter seg fast. Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen. Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler. Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet. Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. Små stener som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallesten uten å oppleve problemer.

Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm.

I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå. Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge. Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus HCV. HCV smitter hovedsakelig gjennom blod. Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket.

I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke. Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne. Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett. Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg spiral og livmorknuter myomer. En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet. Kvalme nausea er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp.

Kvalme kan forekomme f. Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura.

Migreneanfall kan utløses f. Overvekt og fedme adipositas er tilstander der kroppens depoter av fett er så store at det har helsemessige konsekvenser. Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis.

Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen. Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod. Blodpropp i en vene. Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Legemidler til mennesker valgt. Anafylaksibehandling Doping i idretten Forgiftninger Legemidler og miljø Graviditet og legemidler Amming og legemidler Priser på legemidler.

Apotek Legemiddelfirmaer Organisasjoner Pasientorganisasjoner Lenker. Vis     Utskrift. Tips en venn Tips en venn Tips en venn. Les pakningsvedlegg Stopp Les avsnitt Stopp Pakningsvedlegg: Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 for informasjon om hvordan du melder bivirkninger. Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet.

Det inneholder informasjon som er viktig for deg. Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine. Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget.

Viktige ting å vite om kombinerte hormonelle prevensjonsmidler: De er en av de mest pålitelige reversible prevensjonsmetodene når de brukes riktig. De gir en noe økt risiko for å få blodpropp i vener og arterier, spesielt det første året eller ved gjenoppstart av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler etter en pause på fire uker eller mer. Vær oppmerksom og kontakt legen din dersom du tror du kan ha symptomer på blodpropp se avsnitt 2 ˝Blodpropper˝.

I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om: Hva Zoely er og hva det brukes mot Hva du må vite før du bruker Zoely Hvordan du bruker Zoely Mulige bivirkninger Hvordan du oppbevarer Zoely Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon.

Les avsnitt Stopp 1. Hva Zoely er og hva det brukes mot Zoely er en prevensjonspille som brukes for å hindre graviditet. Alle de 24 hvite, filmdrasjerte tablettene er aktive tabletter som inneholder en liten mengde av to forskjellige kvinnelige kjønnshormoner. Disse er nomegestrolacetat et progestogen og østradiol et østrogen. De 4 gule tablettene er inaktive tabletter som ikke inneholder hormoner og kalles placebotabletter. Østradiol, østrogenet i Zoely, er identisk med det hormonet som produseres av eggstokkene dine under en menstruasjonssyklus.

Nomegestrolacetat, progestogenet i Zoely, er utledet av hormonet progesteron. Progesteron produseres av eggstokkene dine under en menstruasjonssyklus. Les avsnitt Stopp 2. Hva du må vite før du bruker Zoely Generelle merknader Før du begynner å bruke Zoely bør du lese informasjonen om blodpropper trombose i avsnitt 2. Du må ikke bruke Zoely dersom du har noen av tilstandene listet opp nedenfor.

Informer legen din dersom du har noen av tilstandene listet opp nedenfor. Legen din vil diskutere andre mer passende prevensjonsmetoder med deg. Hvis noen av disse tilstandene oppstår for første gang mens du bruker Zoely, skal du slutte å ta tablettene med en gang og snakke med legen din. I mellomtiden må du bruke et ikke-hormonelt prevensjonsmiddel. Du bør også informere legen din dersom tilstanden utvikler seg eller forverres mens du bruker Zoely.

Produkter som inneholder østrogener kan utløse eller forverre symptomer på angioødem ;. Hypertriglyceridemi har blitt forbundet med en økt risiko for utvikling av pankreatitt betennelse i bukspyttkjertelen ;. Du bør forhøre deg med legen din hvor snart etter fødselen du kan starte med Zoely;. Unngå i så fall for mye eksponering for sol eller ultrafiolette stråler. Bruk av et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som Zoely øker din risiko for å utvikle blodpropper sammenlignet med ikke å bruke det.

I sjeldne tilfeller kan en blodpropp blokkere blodårer og forårsake alvorlige problemer. Blodpropper kan utvikles i vener referert til som ˝venøs trombose˝ eller ˝venøs tromboembolisme˝ eller VTE. Oppsøk medisinsk hjelp omgående dersom du merker noen av de følgende tegn eller symptomer. Opplever du noen av disse symptomene? Snakk med en lege dersom du er usikker, da noen av disse symptomene, sånn som hoste eller kortpustethet kan forveksles med en mildere tilstand som en luftveisinfeksjon for eksempel en forkjølelse.

Bruken av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler har blitt forbundet med en økt risiko for blodpropp i vener venetrombose. Disse bivirkningene er imidlertid sjeldne. De forekommer hyppigst det første året man bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel. Dersom en blodpropp dannes i en vene i benet eller i foten kan det forårsake dyp venetrombose DVT. Dersom en blodpropp forflytter seg fra benet og havner i lungene, kan det forårsake lungeemboli.

En blodpropp kan en sjelden gang dannes i en vene i et annet organ, sånn som øyet retinal venetrombose. Risikoen for å utvikle en blodpropp i en vene er størst det første året man tar et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel for første gang. Risikoen kan også være høyere hvis du igjen begynner å ta et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel det samme produktet eller et annet produkt etter en pause på fire uker eller mer.

Etter det første året blir risikoen mindre, men den er alltid litt høyere enn hvis du ikke brukte et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel. Når du slutter med Zoely vil risikoen for blodpropp gå tilbake til normalen innen noen få uker.

Risikoen avhenger av din naturlige risiko for VTE og typen kombinert hormonelt prevensjonsmiddel du tar. Av 10  kvinner som ikke bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel og ikke er gravide, vil ca. Av 10  kvinner som bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som inneholder levonorgestrel, noretisteron, eller norgestimat, vil ca. Man vet ennå ikke hvordan risikoen for blodpropp med Zoely kan sammenlignes med risikoen med et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som inneholder levonorgestrel.

Risikoen for å få blodpropp vil variere i henhold til din personlige sykehistorie se «Faktorer som øker risikoen for blodpropp i en vene» under.

Risiko for utvikling av blodpropp i løpet av et år. Risikoen for blodpropp ved bruk av Zoely er liten, men noen forhold vil øke risikoen. Du har høyere risiko: I så tilfelle kan du ha en arvelig forstyrrelse i blodkoagulasjonen;. Det kan være at bruk av Zoely må stoppes i flere uker før operasjon eller mens du er mindre mobil. Dersom du må stoppe å ta Zoely, må du spørre legen din om når du kan begynne å bruke det igjen;. Risikoen for å utvikle blodpropp øker jo flere tilstander du har.

Det er viktig å fortelle det til legen din dersom noen av disse tilstandene gjelder for deg, selv om du er usikker. Det kan være at legen din bestemmer at Zoely må stoppes. Hvis noen av de ovennevnte forholdene endres mens du bruker Zoely, for eksempel at et nært familiemedlem får en blodpropp uten kjent årsak, eller du legger på deg mye, så informer legen din. På samme måte som en blodpropp i en vene, kan en blodpropp i en arterie forårsake alvorlige problemer.

Det kan for eksempel forårsake et hjerteinfarkt eller et slag. Det er viktig å merke seg at risikoen for hjerteinfarkt eller slag ved bruk av Zoely er svært liten, men kan øke:. Når du bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som Zoely rådes du til å slutte å røyke.

Dersom du ikke klarer å slutte å røyke, og du er eldre enn 35 år, kan legen din råde deg til å bruke an annen type prevensjon;. I så tilfelle kan du ha en høyere risiko for å få et hjerteinfarkt eller slag;. Hvis du har mer enn én av disse tilstandene eller dersom noen av dem er spesielt alvorlige, kan risikoen for å utvikle blodpropp være enda større. Hvis noen av de ovennevnte forholdene endres mens du bruker Zoely, for eksempel at du begynner å røyke, opplever at et nært familiemedlem får en blodpropp uten kjent årsak, eller du går mye opp i vekt, så informer legen din.

Brystkreft er blitt oppdaget noe oftere hos kvinner som bruker kombinasjonspiller, men det er ikke kjent hvorvidt dette er forårsaket av kombinasjonspiller. For eksempel kan det hende at flere svulster oppdages hos kvinner på kombinasjonspiller fordi de oftere undersøkes av lege. Etter at man slutter med kombinasjonspillen reduseres den økte risikoen gradvis. Det er viktig at du sjekker brystene dine regelmessig, og du bør kontakte legen din hvis du kjenner en klump. I sjeldne tilfeller har godartede ikke kreft leversvulster og, i enda færre tilfeller, ondartede kreft leversvulster vært rapportert hos p-pillebrukere.

Kontakt legen din dersom du får uvanlig kraftige smerter i nedre del av magen. Livmorhalskreft er forårsaket av en infeksjon med humant papillomvirus HPV. Det har vært rapportert å forekomme oftere hos kvinner som bruker p-pillen i mer enn 5 år. Det er ukjent om dette funnet skyldes bruk av hormonell prevensjon eller andre faktorer, slik som forskjeller i seksuell atferd. Dersom du skal ta en form for blod- eller urinprøve; informer helsepersonellet om at du bruker Zoely fordi det kan påvirke resultatet av noen prøver.

Barn og ungdom Informasjon om sikkerhet og effekt hos ungdom under 18 år er ikke tilgjengelig. Andre legemidler og Zoely Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler og naturlegemidler.

Tilstanden kan ramme både kvinner og menn. Ufrivillig tap av urin under fysisk anstrengelse, for eksempel løp, hopp, løfting, brå bevegelser, hosting, nysing, latter. Genuin stress inkontinens er ufrivillig tap av urin ved at det intravesicale trykk overstiger urethratrykket pga økning i buktrykket og uten samtidig detrusor kontraksjon. Diagnosen GSI krever urodynamiske målinger 1.

Tilstanden kan ramme menn etter prostatectomi, men er først og fremst en kvinnelidelse. En blanding av urge og stress inkontinens. Lekkasje av urin ved høyere volum enn normal blærekapasitet. Oftest forårsaket av enten forstyrret detrusor kontraktilitet eller obstruksjon av urethra 3. Urinlekkasje fra andre steder enn urethra, for eksempel: Urininkontinens uten stress eller urge. Personen kjenner inkontinensen kun ved å at de er våte.

Kontinuerlig lekkasje uten stress eller urge inkontinens. Årsak kan være sphincter abnormalitet eller ekstraurethral inkontinens. Urinlekkasje bare under søvn. Årsak kan være sphincter abnormalitet, overflow inkontinens, detrusor overaktivietet eller ekstraurethral inkontinens.

Urinlekkasje dråper etter vannlatning. Tilstanden er mest vanlig hos menn. Årsakene til stressinkontinens kan være medfødt svakt kollagent vev i ligamenter og fascier som skal holde blære og urinrør oppe under økning i buktrykket Forstyrrelser i nervesystemet til blære og urinrør, neurogene sykdommer, svak eller ikke fungerende bekkenbunnsmuskulatur etter for eksempel perifere nerveskader og muskel- og bindevevsstrekk eller overrivninger i forbindelse med fødsler kan gi stress og urgeinkontinens.

Østrogens betydning for kontinens er ennå ikke fullt klarlagt Risikofaktorer er svakt kollagent vev generell hypermobilitet , kompliserte vaginale fødsler utført med tang eller vakuum , hardt fysisk arbeid, røyking og overvekt 17— Det er svært få studier som har undersøkt effekten av forebyggende tiltak på urininkontinens.

Forbygging av urinkontinens er i stor grad knyttet til styrking av bekkenbunnmuskulaturen. Det er lite trolig at bekkenbunnsmusklene får nok stimuli ved generell trening. Studier har tvert i mot vist at kvinner som er fysisk aktive har tilstanden i samme grad som inaktive 5,8,9. Det kan ut fra den viten vi har i dag ikke konkluderes med om tungt fysisk arbeid eller trening kan føre til stressinkontinens hos enkelte.

Teoretisk sett vil styrking av bekkenbunnsmuskulatur der denne er svak i enkelte tilfeller kunne forebygge utvikling av stressinkontinens, mens det i andre tilfeller vil kunne kompensere for andre faktorer som ikke fungerer optimalt Det er i dag få gode behandlingstilbud for urge-inkontinens. Blæretrening 23,24 , medikamentell behandling 25 og elektrostimulering 25—27 har vist effekt i randomiserte kontrollerte studier.

Det er få kliniske langtidsoppfølginger etter kirurgi Effekten av elektrostimulering på stressinkontinens viser motstridende resultater i randomiserte studier Flere studier viser at det ikke har effekt 34,35 , og bivirkninger som smerte og ubehag under behandling, og utvikling av infeksjoner er påvist Dersom kvinnen ikke klarer å kontrahere bekkenbunnsmusklene, kan eventuelt elektrostimulering forsøkes som ledd i oppøving av muskulær kontroll Studier har vist at mindre enn halvparten hjemmeboende personer med inkontinens oppsøker helsevesenet for å få hjelp 4.

Kvinnene oppgir at de tror dette er noe de må leve med, at det er en naturlig følge av barnefødsler og det å være kvinne, og at det ikke er noe å gjøre for det. Mange er dessuten redd for operasjon Tilstanden er i dag således underbehandlet.

Det synes å være et stort potensiale for bedring av tilstanden hos eldre både hjemmeboende og ikke minst på institusjon Skal kvinner få mer hjelp for problemet bør informasjonen om tilstanden bedres blant helsepersonell og kvinner generelt. Rutineundersøkelser av jordmødre, gynekologer og allmennpraktiserende leger i forbindelse med svangerskap og fødsel samt utvikling av fysioterapitilbudet i denne livsfasen bør utprøves.

Utvikling av mer og bedre informasjonsmateriale til kvinner under risiko svangerskap, barsel, menopause, blant eldre, blant fysisk aktive kvinner. Mer forskning for å finne årsaksammenhenger, effekt av ulike forebygginsstrategier og behandlingstiltak i ulike aldersgrupper.

The standardisation of terminology of the lower urinary tract function. Scand J Urol Nephrol Supp ; Definition and classification of urinary incontinence: Neurourol Urodyn ; Urinary incontinence in adults: Prevalence of stress urinary incontinence among physically active and sedentary female students. Scand J Sports Sci ; 11 3: En prevalensundersøkelse fra Sund kommune. Tidsskr Nor Lægeforen ; 23 Validation of a severity index in female urinary incontinence and its implementation in an epidemiological survey.

J Epidemiol Community Health ; Clinical and urodynamic assessment of nulliparous young women with and without stress incontinence symptoms: Obstet Gynecol ; Endast var fjærde søker hjelp før besværen. Laekartidningen ; 82 Distress and delay associated with urinary incontinence, frequency, and urgency in women. Hunskaar S and Vinsnes A. The quality of life in women with urinary incontinence as measured by the sickness impact profile. Female stress urinary incontinence and participation in different sport and social activities.

Physical activity, fitness, and health. International procedings and consensus statement. Human Kinetics Publishers; Different biochemical composition of connective tissue in continent and stress incontinent women. Acta Obstet Gynecol Scand ; Estrogen therapy in the management of urinary incontinence in postmenopausal women; a metaanalysis.

First report of the hormones and urogenital therapy committee. Conservative Treatment in Women. First International Conference for the Prevention of Incontinence. Danesfield House, London, june Simon Foundation for Incontinence. Neurourol Urodyn ; 16 5: Mørkved S and Bø K. The effect of postpartum pelvic floor muscle exercise in the prevention and treatment of urinary incontinence.

Int Urogynecol J ; 8: Simultaneous recording of pressure and cross-sectional area in the female urethra: Neurourol Urodyn ; 11 2: Efficacy of bladder training in older women with urinary incontinence. JAMA ; 5: Quality of life following bladder training in older women with urinary incontinence. Maximal electrical stimulation of the pelvic floor in the treatment of urge incontinence: Transvaginal electrical stimulation for female urinary incontinence.

Am J Obstet Gynecol ; Pelvic floor muscle exercise for the treatment of stress urinary incontinence. An exercise physiology perspective. Int Urogynecol J ; 6: Bø K, Talseth T. Long term effect of pelvic floor muscle exercise five years after cessation of organized training. Obstet Gynecol ; 87 2: Black N and Downs S. The effectiveness of surgery for stress incontinence in women: Br J Urol ; 78 Pelvic floor muscle exercise for the treatment of female stress urinary incontinence: Effects of two different degrees of pelvic floor muscle exercise.

Neurourol Urodyn ; 9: Effect of electrical stimulation on stress urinary incontinence. Clinical outcome and practical recommendations based on randomized controlled trials. Acta Obstet Gynecol ; In press. Evaluation of neuromuscular electrical stimulation in the treatment of genuine stress incontinence. Physiother ; 84 2: Luber K and Wolde-Tsadik G.

Efficacy of functional electrical stimulation in treating genuine stress incontinence: A randomized clinical trial. Pelvic floor stimulation in the treatment of genuine stress incontinence: A multicenter placebo- controlled trial. Thyssen H and Lose G.

Long-term efficacy and safety of a disposable vaginal device Continence Guard in the treatment of female stress incontinence. Effectiveness of a urinary control insert in the management of stress urinary incontinence; results of a multicenter study. Fysioterapi i behandling av urininkontinens hos eldre kvinner. Dersom ikke graviditet opptrer, kvitter kroppen seg med den overflødige slimhinnen i livmoren. Det er dette som er menstruasjon.

Menstruasjonen bør neppe sees på som sykdom. Noen kvinner opplever menstruasjonen som plagsom og har så sterke menstruasjonssmerter at grenseoppgangen mot sykdom er vag. Hos noen kvinner kan man påvise årsakene till smertene og behandle den til grunnliggende årsaken. Hos andre finner man ingen årsak til menstruasjonssmertene. Heldigvis kan de fleste menstruasjonssmerter dempes med medikamenter, men redusert arbeidsevne, konsentrasjonsevne eller bivirkninger av medisiner kan plage noen kvinner.

Disse plagene kan skape irritasjonsmomenter for eksempel i arbeidsforhold, men det finnes lite kunnskap om omfanget av denne typen plager. Her er det store individuelle variasjoner, akkurat som alderen for første og siste menstruasjon. P-piller etterligner slik normalsyklus med sine dagers pakninger. Noen kvinner har i starten av sin menstruasjonskarriere lengre intervaller eller lengre blødninger. Noen opplever at menstruasjonen blir borte eller uregelmessig under stress, forandring eller flytting.

Alt dette er «normalt». Det er antagelig også normalt at menstruasjonen endrer seg etter en viss alder, før den egentlige overgangsalderen setter inn.

En av de vanligste årsakene til at kvinner midt i livet søker lege, er at menstruasjonen blir hyppigere, rikeligere eller varer lenger. Selv dette kan sees på som «normalt», men for noen er ubehaget ved å blø til stadighet, et så irriterende moment at man søker behandling. Før i tiden ble kvinner med altfor kraftige menstruasjonsplager ofte behandlet med utskraping, eller i siste instans med at man fjernet livmoren, og i mange tilfelle også eggstokkene.

Moderne medisin har gitt flere muligheter. Man kan prøve hormoner, blødningstillende midler, hormonspiral især hvis man samtidig trenger prevensjon eller nyere behandling der man ikke fjerner hele livmoren, men bare den indre slimhinneproduserende delen av den. Mange av disse behandlingene er så nye at det kan være vanskelig for både lege og pasient å ta stilling til den beste tilnærmingen.

En god regel kan være å prøve det minst radikale først, slik at man har retrettmuligheter. Forskning har vist at noen kvinner «sørger» over tap av livmor ved operasjon, og det har vært reist kritikk mot den liberale praksis i forhold til å fjerne eggstokker «for sikkerhets skyld». Det kan bli kreft i dem seinere, er et av argumentene. De fleste kvinner ser ut til å ønske å beholde sine underlivsorganer, men vil likevel gjerne slippe ubehag, smerter og utidige blødninger.

En god kvinnehelsepraksis vil være å drøfte de ulike alternativene med kvinnen og gi henne råd ut fra hennes egne overveielser. De kvinnene som får godartede forandringer i underlivet, som for eksempel muskelknuter eller godartede cyster eller svulster på eggstokkene, må også, sammen med legen, ta stilling til om plagene og risikoen er så stor at man skal operere eller om man kan vente og se hvordan sykdommen utvikler seg. Argumenter for operason av en livmor med muskelknuter, kan være størrelsen på muskelknuten eller grad av plager smerter, tyngdefølelse og så videre.

Store muskelknuter slutter å vokse etter overgangsalderen. Alder er derfor en faktor å ta med i vurderingen av behandling. For eggstokksvulster er det et viktig poeng å undersøke om det er holdepunkter for ondartet sykdom. Det samme gjelder for blødninger fra underlivet etter overgangsalder.

En slik blødning må alltid undersøkes med henblikk på kreft i livmor eller eggstokker. Oftest er det ikke det, men det kan man ikke si uten å undersøke det. Mange kvinner opplever humørsvingninger i løpet av menstruasjonssyklusen. Noen slike svingninger kan forårsakes av hormonendringer. Likevel er de fleste humør- og temperamentssvingninger i kvinners så vel som menns liv forårsaket av ytre påvirkninger, frustrasjoner og gleder.

Hos noen synes det å forekomme en økt sårbarhet eller lavere kontroll av aggressive følelser rett før menstruasjonen. Det har vært mye debatt om en slik kvinnelig dampventil, som kan gi utslag som sinne hos noen og forbigående depresjoner hos andre, skal klassifiseres som sykdom. Også her er det glidende overganger mellom det alle opplever en grad av, og det som gir alvorlig handikap.

Noen mener at kvinner har godt av perioder med mindre følelsesmessig kontroll, andre mener det bør behandles. Her finnes det neppe standardsvar. Endometriose er karakterisert ved at man finner slimhinne fra livmoren på feil steder i magen: Man kan ikke stille en sikker diagnose uten å kikke inn i magen, men man kan få mistanke gjennom symptomer og problemer med å bli gravid. Man har flere teorier om årsaken, blant annet at slimhinne fra livmoren presses ut av egglederne og over på bekkenorganene under menstruasjonen.

I tillegg til å føre til en noe nedsatt evne til å bli gravid, kan endometriose gi invalidiserende underlivssmerter og menstruasjonssmerter. Det er behov for mer forskning, forståelse og integrert behandling av denne kroniske kvinnesykdommen, selv om visse former for medisinsk behandling med hormonlignende medisiner kan stanse eller reversere utviklingen og gi graviditet.

Den vanligste årsaken til at en kvinne ikke får barnet hun ønsker seg, er spontan abort tidlig i svangerskapet. Man vet ikke helt hvor vanlig dette er, i og med at tidlige aborter skjer ofte før man vet at graviditeten er i gang. Mange kvinner må finne seg i både å oppleve en ufrivillig tidlig abort, og ikke alltid få gi svar på hvorfor det skjer.

Som oftest vil neste graviditet være helt i orden. Hvis en kvinne har tre påfølgende spontane aborter, er det oftest tjenlig å starte en utredning samt å gi henne betydelig psykososial støtte. Noen få velger å abortere et ønsket barn etter prenatal diagnose som viser at barnet er alvorlig sykt eller vil bli funksjonshemmet. Her er det også store utfordringer på omsorgs- og informasjonssiden.

Den siste årsaken til ufrivillig barnløshet er infertilitet, eller manglende evne til å bli gravid. Dette er en diagnose som hefter ved paret, selv om det ofte er kvinnen som definere som den som «bærer» tilstanden. Definisjonen av infertilitet er et års regelmessig samliv uten oppnådd graviditet. Men mange opplever at det kan ta tid å bli gravid. Jo eldre enn er, desto lenger tid tar det. Det er viktig å vite nå som så mange utsetter barnefødsler til slutten av tjue- eller begynnelsen av trettiårene.

Det er ingen ting som tyder på at ufrivillig infertilitet er et økende problem, men noen av årsakene til infertilitet henger sammen med kvinners livsstil. Røyking, kaffedrikking, stress, noen yrkeseksposisjoner, seksuelt overførte sykdommer og ekstrem slanking er alle risikofaktorer for barnløshet. De fleste som har disse risikofaktorene blir imidlertid gravide uten problemer. Det finnes ingen holdepunkter for at psykiske problemer leder til infertilitet verken hos mann eller kvinne.

Men seksuelle problemer kan forhindre befruktning. Vel halvparten av de ufrivillig infertile vil før eller siden adoptere et barn. Mange får barn ved hjelp av medisinsk behandling, men det er viktig å forberede pasienter som velger å bruke nye reproduktive teknikker på det faktum at ikke alle lykkes.

Noen må gjennom ganske omfattende fysisk og psykisk belastende behandlinger før den ønskede graviditeten er et faktum. Nye reproduksjonsteknologier er et av de feltene der mange ulike elementer av samfunnet har hatt stor innflytelse på behandlingstilgang.

Det er å bemerke at infertilitetens psykososiale side, som er et godt beskrevet område internasjonalt, ikke er viet oppmerksomhet i de eksisterende offentlige utredninger, og at det ikke finnes noe organisert behandlingstilbud for barnløshet som omfatter psykososial tilnærming. I andre land, som for eksempel Sverige, finnes det gode og velfungerende modeller for dette.

Health care for women. American Psychological association Nytt om kvinne forskning. Kvinners medisin og helse II, årgang 20, 2. Veileder i fødselshjelp Den norske legeforening Veileder i generell gynekologi.

Infertility, causes , care and consequenses. Universitetet i Oslo När livet var som best. Kvinner i Sundbyberg beretter om samlevnad, arbete och barn.

Hvem bruker hvilken prevensjon? Hvordan endres prevensjonsbruken gjennom ulike livsfaser? To enkle spørsmål som kun delvis kan besvares. Det finns ingen rutinemessig datainnsamling om prevensjonsbruk i Norge. Statistisk Sentralbyrå har utført to intervjuundersøkelser i og 1,2 , som gir landsdekkende data for prevensjonsbruk. Norsk Medisinal Depot oppgir salgstall for p-piller, minipiller og spiraler.

I tillegg har Statistisk Sentralbyrå tall for steriliseringer. Verken salgstallene eller steriliseringstallene forteller noe om hva som karakteriserer brukerne. Inntil midten av årene var kondom, avbrutt samleie eller sikre perioder de mest vanlige prevensjonsformene i Norge.

Omfanget av pessarbruk på den tiden er ukjent. Man vet ikke hvor fullstendig rapporteringen har vært til de sentrale helsemyndighetene. Plastikk spiral har vært tilgjengelig i Norge fra tidlig i årene.

P-piller ble introdusert på det norske markedet i Man regner med at omtrent 20 kvinner brukte p-piller de første årene.

Vurdert ut fra salgstall økte antall brukere av p-piller og spiral raskt utover i årene. Fra midten av årene ble kopper spiraler introdusert og salgstallene for spiral økte ytterligere. Det er beregnet at omtrent — kvinner brukte p-piller, mens nær kvinner brukte spiral i slutten av årene.

Minipiller ble introdusert i , men salget av minipiller tok aldri av i Norge på samme måten som i Sverige og Danmark.

Lavdose p-piller ble introdusert i Basert på salgstall synes det ikke som introduksjon av nye p-piller har ført til endring av antall brukere utover i og årene. Totalsalget av p-piller etter har vist små variasjoner fra år til år. Utover i årene stagnerte spiral salget, mest sannsynlig som en konsekvens av forlenget virketid.

Mens kopperspiraler innsatt i slutten av årene hadde en virketid på tre år, har dagens kopperspiraler en virketid fra 6—8 år. I tillegg har vi fått hormonspiral, introdusert i , med en garantert virketid på 5 år. Korrigert for endret virketid, kan salgstallene for spiral tyde på at antallet brukere gikk noe ned gjennomårene.

Ved utgangen av er det anslagsvis ca 50 kvinner som bruker hormonspiral i Norge, mens antallet kopperspiral brukere er estimert til — kvinner.

Det kan synes som om introduksjonen av hormonspiral ikke har påvirket omfanget av bruken av kopperspiral. Vi vet lite om brukermønstrene av prevensjon i Norge på tallet. Selv om ikke totaltallet prevensjonsbrukere har endret seg fra slutten av årene til slutten av årene, har brukermønstrene endret seg betydelig over året 1,2,4. Brukermønstrene fra slutten av årene er sammenfallende med det som har vært prevensjonsanbefalinger fra helsevesenets side.

P-piller brukes først og fremst blant yngre kvinner før de får sitt første barn. Det er en betydelig aldersforskyvning i p-pille bruk til yngre aldersgrupper fra slutten av til slutten av årene 1,2,4. Likeledes ser man en forskyvning av spiralbruk til eldre aldersgrupper, oftest blant kvinner med to eller flere barn.

Mens man var «liberal» med spiralbruken blant yngre kvinner på tallet, viser brukermønstrene fra slutten av årene at helsevesenets anbefalinger om spiral bruk til «eldre» kvinner har slått igjennom. Med hensyn til kondombruk viste undersøkelsene gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, i og i , ingen forskjell over tid. Dette overrasker da man kunne ha forventet en betydelig økning i kondombruk i noen aldersgrupper fra til De største forandringene i prevensjonsbruk fra til årene gjelder omfang av sterilisering 2,4.

Norske kvinner velger ved inngangen til årene i langt større grad sterilisering som prevensjonsmetode, dette til tross for at det har vært restriksjoner i tilbudet ved norske sykehus i mange år.

Sammenlignet med årene var dobbelt så mange kvinner sterilisert ved inngangen til årene 2. Det er først og fremst kvinner med flere barn som velger sterilisering. Økningen i steriliseringshyppighet gjør seg gjeldende for begge kjønn, men er størst for kvinner. Selv om Lov om sterilisering gir kvinner og menn, 25 år og eldre, rett til dette inngrepet i det offentlige helsevesenet, er denne rettigheten sterkt begrenset.

Sterilisering har vært et uprioritert inngrep ved norske sykehus. I perioder på tallet var ventetiden for sterilisering inntil to år ved flere gynekologiske avdelinger 3. Framveksten av private klinikker har økt tilbudet om sterilisering til både kvinner og menn de senere årene. Stor prisdifferanse på inngrep utført i det private sammenlignet med offentlige tjenester forhindrer mange fra å søke sterilisering utført i privat sektor.

Antallet steriliseringer blant kvinner økte fra i underkant av 1 på landsbasis i til nær 8 i Etter har antallet kvinnelige steriliseringer på årsbasis sunket gradvis til i overkant av 4 i De to siste årene har antallet kvinnelige steriliseringer økt til noe over 5 igjen. Data over utførte mannlige steriliseringer har Statistisk Sentralbyrå siden Færre menn enn kvinner steriliserer seg og de senere årene har antallet mannlige steriliseringer økt til noe over 3    på årsbasis.

Media fokuserer fra tid til annen på negative helseeffekter av prevensjon bruk; i hovedsak p-piller og spiral. Vi vet lite hvordan dette har påvirker kvinners valg av prevensjon gjennom og årene. I løpet av november og desember sluttet nær 50 kvinner med en p-pille som inneholdt gestagenet desogestrel Marvelon etter at media fokuserte på at det vær en nær dobbel risiko for dype venetromboser og lungeemboli blant disse p-pillebrukerene sammenlignet med brukere av p-piller inneholdende andre typer gestagen levonorgestrel.

Disse alvorlige bivirkningene er så sjeldne at man i et land som Norge med over p-pille brukere ikke ville være i stand til å registrere på landsbasis årlige endringer i sykdomshyppighet av dype venetromboser eller lungeembolier ved endringer i brukermønstre for p-piller.

Forekomsten av dype venetromboser og lungeemboli blant p-pillebrukere er henholdsvis 15—20 og 30—40 per brukere per år. Blant ikke-p-pillebrukere er sykdomshyppigheten 5—10 per kvinner per år i de aktuelle aldersgruppene. P-piller har langt flere positive helseeffekter enn negative. Kvinner som bruker p-piller har blant annet redusert risiko for kreft i eggstokkene og kreft i livmoren.

Det diskuteres hvorvidt det er en sammenheng mellom p-piller og brystkreft blant kvinner som bruker p-piller. Om denne sammenhengen skulle være riktig, tilsvarer den økte risikoen 0—2 nye tilfeller av brystkreft per år på landsbasis. For spiral har det vært fokusert mye på amerikanske data frå årene som viste en sammenheng mellom bruk av spiralen Dalkon Shield plast spiral og senere primær infertilitet ufrivillig barnløshet blant par som ikke har barn fra før.

Også norske kvinner har fått erstatning fra denne spiralprodusenten. Fra skandinavisk litteratur er aldri en slik sammenheng påvist. Spiralstudier fra de nordiske landene viser at fertiliteten etter at man tar ut spiralen er like høy som før spiralen ble satt inn.

Bivirkninger ved hormonpreparatene er mange og opptrer i varierende hyppighet. Fortsatt er det slik at de fleste som slutter med for eksempel p-piller gjør dette fordi de ønsker å bli gravide eller at de ikke lenger har et prevensjonsbehov. Blødningsforstyrrelser, vektproblemer og humørsvingninger er de hyppigste bivirkningene ved pillebruk.

Likeledes er blødningsforstyrrelser og menstruasjons- smerter de mest uttalte plagene ved bruk av spiral. Senplager etter sterilisering er lite uttalt. Med hensyn til effektivitet er hormonspiralen like sikker som kvinnelig sterilisering. Dernest følger p-piller, spiral, minipiller, pessar og kondom. Det er små forskjeller i prevensjonbruk mellom de nordiske landene 5,6,7. P-piller brukes mer i Danmark og i Sverige enn i Norge, størst i de eldste aldersgruppene.

Spiralbruken er større i Norge og Finland sammenlignet med Sverige og Danmark. Likeledes er steriliseringshyppigheten i Norge høyere for begge kjønn enn i de andre nordiske landene. Det er lite trolig at forskjellen i prevensjonsbruk mellom de nordiske landene kan forklare forskjeller i abortforekomst. I et populasjons perspektiv er abort forekomsten svært lav i forhold til bruk av prevensjon i alle de nordiske landene. Ved å lage et kart over reproduktive hendelser for kvinner i fertil alder 15—44 år basert på norske data måler vi aborthyppighet i størrelser 15 per 1 kvinner 15—44 år.

Antallet prevensjonsbrukere kan beregnes til — per 1 kvinner. De øvrige er kvinner som ikke er seksuelt aktive 2— , kvinner som definerer seg som infertile 30—50 , kvinner som er gravide 75 og kvinner som planlegger svangerskap 30— Disse tallene vitner om at prevensjonsbevisstheten er høy blant norske kvinner og menn. Data for prevensjonsbruk er viktige for å forstå endringer i fruktbarhetsmønstre, endringer i seksuell adferd og forekomst av seksuelt overførte sykdommer.

Prevensjonsdata er også nødvendige for å evaluere effekten av tiltak for å forebygge uønskede svangerskap og abort. Har ulike tiltak nådd fram til de målgruppene tiltakene var rettet mot? Ved å identifisere grupper med dårlig prevensjonsbruk har man muligheten for å skreddersy nye tiltak. Gjennom kunnskap om prevensjonbruk i ulike livsfaser i befolkningen kan enkeltindivider ta stilling til egen prevensjonbruk.

Helsemyndighetene og helsepersonell kan gjennom prevensjonsdata få tilbakemelding på om prevensjon blir brukt i tråd med retningslinjene. Grunnene for at vi med års mellomrom trenger nye data for prevensjonbruk i befolkningen kan ytterligere utvides, interessegruppene er mange.

Det er gjennomført to store landsomfattende intervju-undersøkelser om fruktbarhet der prevensjonsbruk har vært et av hovedelementene. Norge bør ta seg råd til å gjennomføre en større prevensjonsvaneundersøkelse hvert Den første undersøkelsen ble gjennomført i , den andre i Den tredje er under planlegging og vil forhåpentlig bli gjennomført i Arntzen E, Skjeldestad FE.

På venteliste til sterilisering, hva skjer? Choice of Contraceptive Modality by Women in Norway. Contraception in Finland-witha focus on IUDs. Eur J Pub Health ; 3: Abort, fremkalt abort og provosert abort brukes synonymt med svangerskapsavbrudd og forståes som aktiv avbrytelse av et svangerskap. I Norge er inngrepet lovbestemt til å bli utført av helsepersonell på sykehus 1.

Også i abortnemdene har kvinnens helse og leveår blitt tillagt stor vekt. I den historiske kampen for selvbestemt abort har rett til svangerskapsavbrudd blitt tillagt avgjørende betydning for å bedre kvinners helse og levevilkår. Innvilgelse ble gitt ut fra den aktuelle livssituasjonen og for å forebygge framtidige belastninger av betydning for både psykisk og fysisk helse.

Gjennom dagens abortlov, praktisert fra 1. De biologiske forskjellene mellom kjønnene i reproduksjonsprosessen gir kvinner en særstilling i fødselsprosessen. Dette avspeiles i lovverket. Retten til selvbestemt abort er kjønnsspesifikk, et kvinneanliggende. Begjæring om svangerskapsavbrudd kan rettes direkte til sykehuset som utfører inngrepet 1.

I Oslo-området begjærer mange kvinner svangerskapsavbrudd direkte. Det er mer vanlig å begjære svangerskapsavbrudd gjennom egen lege i andre deler av landet.

Studier viser at kvinner som har fast lege, i hovedsak benytter denne legen for abortbegjæringen 2,3. Dette viser at kvinner ikke opplever abortkonsultasjonen som forskjellig fra andre konsultasjoner og ønsker åpenhet om abortvalget til legen.

Lov om selvbestemt abort gir kvinnene rett til å velge utfallet av det aktuelle svangerskapet før utgangen av Kvinner, 20 år og yngre, involverer oftere mor enn far i beslutningsprosessen 2,3. De aller fleste kvinnene har tatt beslutningen om abort før de oppsøker helsevesenet for å begjære svangerskapsavbrudd 2—4. Den informasjon som legen gjennom abortloven er pålagt å informere om, blir for mange uvesentlig for beslutningen om abort, men viktig for å skape trygghet i ventetiden før og visshet om hva skal skje under inngrepet 8.

Videre er legen pålagt å informere om hvilke trygde rettigheter gravide kvinner enslige har hvis de fullfører svangerskapet fram til fødsel. Det er svært få gravide kvinner som har behov for denne type informasjon under abortkonsultasjonen 2,3. For andretrimester aborter, som utgjør 2. For første trimester aborter utføres inngrepet ved hjelp av vakumsug under narkose 9— Både den abortsøkende kvinnen og fosteret sover. Det er ingen smerter forbundet med inngrepet. Sett i et internasjonalt perspektiv er det få komplikasjoner til abortinngrep slik de utføres ved norske sykehus 9— Den vanligste komplikasjonen består i at livmorhulen er for dårlig tømt.

Dette oppleves som økende brunlig utflod eller blødning ledsaget av smerter. I mange av disse tilfellene må man gjøre en ny utskraping av livmorhulen. For å være på den sikre siden, gir man antibiotikabehandling for eventuelt å kurere en begynnende infeksjon i livmorhulen eller forebygge senere infeksjoner. Abortinngrep ledsaget av alvorlige infeksjoner i livmor og eggledere salpingitter er sjeldent forekommende i Norge 9— Dette taes til inntekt for høy hygienisk standard og god kvalitet på det kirurgiske arbeidet, samt at abortsøkende kvinner rutineundersøkes for og behandles for klamydia-infeksjoner.

Både norske og utenlandske studier viser at fruktbarheten er like høy etter som før et abortinngrep 13— Siden ett eller flere abortinngrep ikke nedsetter senere evne til å bli gravid eller bære fram svangerskap 15 , er det viktig å bruke effektiv prevensjon etter inngrepet.

De aller fleste som gjennomgår et abortinngrep er lettet over at det hele er over 16— Alvorlige psykiske lidelser etter et abortinngrep forekommer svært sjelden Mange kvinner opplever situasjonen rundt uplanlagt graviditet som en modningsprosess; man må ta stilling til forholdet til barnefaren om man vil flytte sammen, bryte opp. Videre om man kan påberegne støtte fra barnefaren hvis man velger å bli enslig forsørger.

Man må ta stilling til mange praktiske aspekter ved det å få barn i nærmeste framtid: Og ikke minst blir egne moralske standpunkter satt på prøve. Gjennom denne prosessen er åpenhet til de nærmeste viktig for å få forståelse av det valget som taes.

All forskning viser at har man god støtte for valget som gjøres, er risikoen svært liten for å oppleve alvorlige psykiske lidelser etter abortinngrepet. Noen opplever skyld og anger over at de har tatt abort eller kommet i en livssituasjon som førte til at utfallet av det uplanlagte svangerskapet ble abort 17, Skyld og anger kan i sin ekstreme konsekvens føre til sykelige tilstander. Men skyld og anger er også naturlige reaksjoner gitt normer for hva som er riktig og galt.

At noen angrer et abortinngrep er ikke et uttrykk for psykisk lidelse; men naturlige reaksjoner hos kvinner og menn som ellers fungerer normalt i familie, skole og arbeidsliv. Disse nyansene mellom anger og skyld versus angst, depresjon og psykisk lidelse etter abortinngrep forsvinner i den kasuistiske debatten vi til tider har hatt i Norge de senere årene.

Gjennom de 20 årene som er gått siden Stortinget Større åpenhet gjør det lettere å snakke om personlige erfaringer i abortsaken 3. Abortdebatten de senere årene har avspeilet kompromisset i dagens abortlov. Abortloven gir fosteret økende menneskeverd med økende svangerskapslengde. Det skal mer alvorlige, tungtveiende grunner for å gi innvilgelse på en søknad i 18 svangerskapsuke enn i 13 svangerskapsuke. I Norge er øvre grense for svangerskapsavbrudd satt til fullgåtte 18 svangerskapsuker 1.

Når man skal vurdere om aborttallene er høye eller lave må man velge referanserammer som er konkrete og gir en meningsfull sammenligning. Siden abortlovgivningen gjennomgikk to endringer i årene, er det naturlig å starte sammenligningen med en historisk oversikt av abortutviklingen. Innvilgelse av abort på sosiale indikasjoner var ikke inkludert i den første abortloven som trådde i kraft i februar Abort på sosial indikasjon var et politisk stridsemne inntil kravet om selvbestemt abort ble etablert på slutten av tallet og begynnelsen av tallet.

I juni Lovforslaget fra trådde i kraft 1. Norge har ingen god offentlig abortstatistikk før Fra fram til økte de årlige aborttallene fra vel 4 til over 12 svangerskapsavbrudd. Etter har de årlige aborttallene variert mellom 14—16 Stikk i strid med hva kritikerene av liberaliseringen av abortlovene på tallet hevdet, har ikke de absolutte aborttallene i Norge økt etter Det samme gjorde seg gjeldende i Sverge og Danmark, der det heller ikke ble noen økning i aborttallene etter at lov om selvbestemt abort ble innført på midten av tallet.

Ser vi så på andelen av første- og andretrimester aborter, så har disse tallene vært svært stabile etter For andretrimester-aborter er det en økende tendens til at svangerskapsavbrudd utført på sosial indikasjon blir færre og at disse svangerskapsavbruddene konsentreres rundt 13—15 svangerskapsuke i årene.

Tilsvarende har andelen svangerskapsavbrudd på eugenisk indikasjon fosterdiagnostikk økt og i større grad blitt konsentrert rundt svangerskapsukene 16— Mer oppmerksomhet og bedret diagnostikk både hva gjelder ultralyd-diagnostikk og kromosomanalyser forklarer denne utviklingen fra midten av tallet De absolutte aborttallene gir ikke et reelt bilde av abortutviklingen siden antallet kvinner i fruktbar alder 15—44 år har økt med over fra til og med Ser vi så på aborttallene for årene og , var de i overkant av 14 i 14 og i underkant av 14 i 13 I årene mellom og , så har aborttallene variert i femårsbølger.

De første femårene etter innføring av lov om selvbestemt abort, sank aborttallene først og fremst blant gifte kvinner over 30 år. I femårsperioden — steg aborttallene totalt, mest uttalt i aldersgruppene 20—24 og 25—29 år for både gifte og ugifte kvinner.

Fra og utover har aborttallene totalt sett gått gradvis nedover, mest uttalt for tenåringer 19 år og yngre og i aldersgruppen 20—24 år. Det er vanskelig å forklare disse endringer i abortforekomst ut fra sosialpolitiske virkemidler.

Fra har fødselstallene økt gradvis fram til —90, senere har fødselstallene vært stabile. Selv om det er samvariasjoner i abort- og fødselstall, gir dette ikke forklaringer på hvorfor fenomenene endres over tid.

Abortforekomsten i et nordisk og internasjonalt perspektiv viser at abortsituasjonen i Norge er stabil Finland 21 og Island har lavere aborthyppighet, mens Sverge 22—25 har hatt en høyere aborthyppighet enn Norge.

Danmark 26 hadde den høyeste aborthyppigheten i Norden på midten av tallet, men har i årene en lavere aborthyppighet enn Norge. Til tross for en betydelig nedgang, er aborthyppigheten fortsatt høyere i Danmark enn i Finland og på Island. Finland har vist den mest gunstige abortutviklingen i Norden fra slutten av årene og begynnelsen av årene.

Siden har aborthyppigheten vært stabil i Finland. Finland og Island som har lavere aborthyppighet enn de andre nordiske landene, har lavere abortrater i alle aldersgruppene. Tilsvarende har Sverge som nå har den høyeste abortforekomsten i Norden, høyere abort forekomst i alle aldersgruppene. I alle de nordiske landene er det betydelig variasjon i aborthyppigheten mellom de ulike landsdelene. Vi finner «bibel»-fylkene med lav aborthyppighet.

Dette bildet er beskrevet av Grunfeldt 27 allerede på slutten av årene i Norge og bildet er uendret i dag. Aborthyppigheten er lav på Sørlandet og Vestlandet, unntatt Hordaland, stiger så langs kysten nordover. Østlands fylkene har en abortforekomst tilsvarende Hordaland og Sør-Trøndelag, mens Oslo og de nordligste fylkene i årevis har hatt den høyeste aborthyppigheten. Selv i Finland, etter en betydelig nedgang i abortforekomsten på midten av tallet, holdt de geografiske forskjellene seg over tid.

Dette viser at fenomenet svangerskapsavbrudd har et kulturelt mønster som i mindre grad er påvirket av lovgivning eller tilgjengelighet eller bruk av prevensjon 28— På slutten av årene var det en mer restriktiv abortlovgivning i alle de nordiske landene og bruken av moderne prevensjon som p-pille og spiral var lite utbredt. De samme geografiske forskjellene i aborthyppighet i de nordiske landene var like uttalt da som nå.

I et globalt perspektiv er aborthyppigheten i Norge lav sammenlignet med øst europeiske land og USA Det er vanskelig å sammenligne abortforekomst mellom ulike land på grunn av ulikheter i lovgivning og rapporteringssystemer. I land med liberal abortpraksis, som for eksempel Frankrike, er det en betydelig underrapportering av svangerskapsavbrudd på grunn av helsevesenets organisering i privat og offentlig sektor. De mest sannferdige sammenligningene kan gjøres med våre nordiske naboland der kultur, lovgivning, helsevesenets offentlige organisering og rapporteringssystemer er mer ensartede.

Abortforekomst kan også evalueres i forhold til seksuell aktivitet og ulike prevensjonsmetoders effektivitet. For gifte kvinner har den årlige abortforekomsten vært omtrent 10 per 1 gifte kvinner, mens den for ugifte kvinner har vært ca 22—23 per 1 ugifte kvinner i årene.

Kopperspiraler har en metodesvikt som tilsvarer 10 graviditeter per 1 kvinner som bruker spiralen i ett år. Det betyr at potensialet for forebygging av svangerskapsavbrudd er lite blant gifte kvinner sett i forhold til ugifte kvinner. Hvis vi antar at omtrent halvparten av ugifte kvinner er seksuelt aktive hver måned, vil aborthyppigheten blant seksuelt aktive ugifte kvinner estimeres til 40—45 svangerskapsavbrudd per 1 ugifte kvinner i året.

Tilsvarende tall oppgis av Verdens Helseorganisasjon som metode- og brukersvikt ved konsekvent kondombruk. Potensialet for å forebygge uplanlagte svangerskap og derav svangerskapsavbrudd med bedret prevensjonsbruk er derfor langt større blant ugifte kvinner enn blant gifte kvinner.

Om abortforekomsten blant ugifte kvinner kunne bli lik den vi har for gifte kvinner, ville aborttallene stabilisere seg rundt 9 svangerskapsavbrudd i året i Norge.

Bosituasjon, antall tidligere barn og holdning til dagens abortlov er også avgjørende faktorer for om det uplanlagte svangerskapet blir fødsel eller abort 2,3,34, Sosialpolitiske tiltak og støtteordninger for gravide er i hovedsak rettet mot enslige kvinner. Studier viser at støtteordningene har liten innflytelse på om valget blir abort eller fødsel, men er av betydning for livsoppholdelsen for dem som har valgt å fullføre et uplanlagt svangerskap.

Forebygging av uønskede svangerskap kan og bør gjøres blant «ikke-gravide» kvinner og menn. Det er gjennom større bevissthet om bruk av mer effektive prevensjonsmetoder over lengre tid at uplanlagte svangerskap kan forhindres. Median seksuell debutalder for kvinner er ca 17—18 år i Norge. I over 30 år av ens reproduktive liv skal kvinner og menn beskytte seg mot uplanlagt svangerskap. Over disse 30 årene er de aller fleste kvinnene gode og effektive prevensjonsbrukere.

I perioder med liten eller ingen seksuell aktivitet har mange ingen fast partner. I seksualitetens irrganger er det spontane rom. I disse periodene, som kan være av kort varighet for mange, vil man være minst beskyttet mot svangerskap og samtidig som det er stor sannsynlighet for å velge abort dersom uplanlagt svangerskap skulle oppstå fordi man ikke har et etablert forhold til barnefaren. Derfor er en og samme kvinne, en og samme mann, i lange perioder ansvarsbevisste prevensjonsbrukere for så i andre faser av livet å ha uregelmessig prevensjonsbruk.

Det er innenfor disse rammene at mange svangerskapsavbrudd blant kvinner uten fast partner kan forståes. Gjennom en levende kontinuerlig samfunnsdebatt om barns vilkår og likestilling mellom kjønnene aktualiseres reproduktive rettigheter som gratis prevensjon og selvbestemt abort. Tiltak som øker åpenheten og tilgangen til prevensjon i samfunnet øker det individuelle ansvaret for å beskytte seg mot uplanlagt svangerskap.

I denne sammenhengen kan prosjekt som evaluerer større omfang av prevensjonsveiledning fra helsestasjonen gi nyttig viten til framtidige handlingsplaner mot uønsket svangerskap og abort. Det å løsne reseptmonopolet for p-piller fra leger til også å omfatte helsesøstre er et spennende satsningsområde fra Sosial-og Helsedepartementet. Vi trenger mer kunnskap for at helsevesenet i større grad skal kunne møte klienter med ulik behov for informasjon og rådgiving i abortsituasjonen.

Årlig brukes over 10 millioner norske kroner i handlingsplanen mot uønskede svangerskap og abort — uten vilje til evaluering kan man ikke lære noe av de tiltakene som settes i verk.

Lov om Svangerskapsavbrudd med Endringer, Forskrift og Veiledning. Scand J Prim Health Care ; 4: Avgjerdsprosessen og behov for informasjon blant abortsøkande kvinner. Tidsskr Nor Lægefor ; Time of decision to undergo a legal abortion. Gynecol Obstet Invest ; Graff-Iversen S, Kristoffersen M.

Mannlig partners rolle ved prevensjonssvikt og abortvalg. Ytterstad T Seljeskog, Tollan A. Avgjørelsesprosessen ved provosert abort. Abortsøkende — årsaker, prevensjon, informasjon. Councelling single abortin patients: The Scarecrow Press, Induced abortion by the section method.

An analysis of complication rates. Fylling P, Jerve F. Experiences with prostaglandins for therapeutic abortions in Norway. Their need and their benefits. Acta Obstet Gynecol Scand Suppl ; Iversen T, Skjeldestad FE. Intracervical administration of prostaglandin E2 prior to vacuum aspiration.

A prospective double-blind study. Int J Gynecol Obstet ; Skjeldestad FE, Tuveng J. Cervical dilatation with Lamicel in first trimester therapeutic abortion. The relation between induced abortiona nd ectopic pregnancy. Evaluation of induced abortion as a risk factor for ectopic pregnancy. Acta Obstet Gynecol Scand; Multiple induced abortions as risk factorfor ectopic pregnancy.

Psychiatric sequelae of legatized elective first trimester abortion. J Psychosom Obstet Gynecol ; 4: Psychological responses after abortion.

Science ; ; 41—4. Fam Plann Perspect ; Induced abortions in Finland until Central Bureau of Statistics, Statistik om prævention and aborter og Bakketeig LS, Hareide B. Rapport fra seksualvaneundersøkelsene i og Skjeldestad FE et al. Effects of marital status, age and parity on choice of pregnancy termination. Over halvparten av alle gravide kvinner i Norge er sykemeldt i deler av svangerskapet.

Ikke all sykemelding i svangerskapet er begrunnet i sykdom hos moren. Det å arbeide når man er gravid, stiller andre krav til arbeidsplassen enn når man ikke er gravid, blant annet har fosteret krav på beskyttelse mot noen stoffer som man vet er skadelige.

Dersom arbeid ikke kan tilrettelegges, skal man ha krav på svangerskapspenger. Mange kvinner opplever ubehag eller sykdom knyttet til svangerskapet eller de opplever at skader eller sykdom de allerede sliter med, blir forverret eller vanskeligere å håndtere.

Det finnes ingen god statistikk over sykelighet i svangerskapet. Medisinsk fødselsregister fører statistikk over noen tilstander, men det er knyttet til ulike feilkilder ti statistikken. De fleste plagene under svangerskap er forbigående og ikke alvorlige. Svangerskap er en vanlig forekommende tilstand. Det påbegynnes årlig omtrent 80 graviditeter og fødes omtrent 60 barn. Svangerskapskvalme er vanlig tidlig i graviditen.

I moderat grad er antagelig denne plagen meget vanlig, og må sees på som normal. I enkelte tilfelle kan svangerskapskvalmen bli så omfattende at legene må ty til tiltak som sykemelding eller innleggelse.

I mange tilfelle har kvinner med svangerskapskvalme blitt mistenkeliggjort. Man har tenkt at kvalmen skyldes ambivalens til graviditeten eller til ektefellen. Streng sosial isolasjon har noen ganger vært eneste tilgjengelige behandling.

Det finnes nå ingen empiriske holdepunkter for at det er en slik sammenheng. Svangerskapskvalme har antagelig både psykososiale og biologiske årsaker. Behandlingen er ofte en kombinasjon av ro, sykemelding, en viss skjerming, omsorg fra pårørende, stressreduksjon og medisinsk korrigering av feil i metabolismen. Vi vet at kvalmen ofte er mer utalt ved tvillinggraviditeter. Dette understøtter en biologisk forklaringsmodell. Samtidig vet vi at kvinner som har det vanskelig, har alvorlige samlivsproblemer eller har en bakgrunn med spiseforstyrrelser eller psykisk sykdom ser ut til å være mer utsatt.

Vi vet ikke sikkert hvor mange kvinner som blir behandlet for svangerskapskvalme i Norge. Dette blir ikke registrert i medisinsk fødselsregister MFR. En god del kvinner blir innlagt på sykehus under svangerskapet, men det er en rekke andre årsaker til slik innleggelse. Det som er sikkert, er at mange kvinner har flere måneder med denne typen plager i svangerskapet sitt. Like sikkert er det at det går over etter hvert som graviditeten kommer lenger.

Overgangen fra moderat «normal» kvalme og tretthet i svangerskapets første trimester til mer alvorlig grad av svangerskapskvalme er glidende. Det dreier seg ikke om noen forgiftning i klassisk forstand, men populært kan en si at kvinnen påvirkes negativt av sin egen graviditet. Den er hyppigst forekommende i første graviditet. Kvinnen kan merke symptomene på dette for eksempel ved at hun synes hun hovner opp får ødemer eller får vite at hun har høyt blodtrykk.

Eggehvite i urinen, hodepine og i verste fall problemer med blodkoagulasjonen og kramper ledsager de mer alvorlige tilfellene Eklamptisk anfall, HELLP syndrom. I svangerskapsomsorgen er screening for preeklampsi ved blodtrykksmåling og urinprøver et av de viktige forebyggende tiltakene vi har. Behandling er ofte hvile i form av sykemelding og sengeleie. I alvorligere tilfelle av svangerskapsforgiftning, der mors eller barnets liv er truet, må fødselen settes igang. Selv om det forskes mye omkring svangerskapsforgiftning, er dette et område av kvinners sykdommer der medisinsk kunnskap verken vet nøyaktig hva det kommer av eller hva som er den beste behandlingen.

Antagelig er årsakskjeden kompleks. Derfor har det vært ulike typer behandlingsregimer i bruk. Vesentlig i alle behandlingsformer er at kvinnen trenger ro, hvile og omsorg. Det er det ikke alltid lett å få hvis kravene til henne er store i hjemmet eller i arbeidslivet.

Innleggelse med snarlig forløsning eller intensiv behandling er ofte påkrevet i mer alvorlige tilfeller. Forskningsresultater kan tyde på at faktorer som diett, immunologi, morkakens tilstand og en rekke andre faktorer er medvirkende til dette problemet.

Alvorlig eklampsi kan morens liv være truet, og denne tilstanden er en av de sykdommene som er ansvarlig for høye mødredødelighetstall i andre deler av verden. I Norge er svangerskapsomsorgen så godt utviklet at det går bra med de fleste, selv om legene i noen tilfelle må gjøre keisersnitt før svangerskapsterminen.

Svangerskapsforgiftning er derfor en lidelse som kan lage en konflikt mellom morens helse og fosterets helse. I Norge vil hensynet til morens overlevelse alltid komme først!

Syden sex når kan man ha samleie etter fødsel -

Jeg har god allmenntilstand, ikke feber, føler meg ikke uvel. Takk for en super side:

Syden sex når kan man ha samleie etter fødsel -

Han så på magen min før han spurte: Ber om henv til endometriose utredning, er nå operert. Eg har to ting eg lurar på:

I likhet med mange kvinner som ikke har så lyst etter graviditeten og hvor mannen må respektere dette, så må også kvinner gjøre det samme, sier Kjensli. Så tett føder norske kvinner. Les mer om svangerskap i Svangerskapskalenderen. Jordmor Siri von Krogh. Sommerkjolene vi ønsker oss nå. Bikini for sommeren Del på Facebook 0. Underholdning Se alle våre quizer Ta en matquiz Kryssord. Stort salg hos Get Inspired.

Dette er verdens vakreste steder. Her er de billigste forbrukslånene. En slik blødning må alltid undersøkes med henblikk på kreft i livmor eller eggstokker. Oftest er det ikke det, men det kan man ikke si uten å undersøke det. Mange kvinner opplever humørsvingninger i løpet av menstruasjonssyklusen. Noen slike svingninger kan forårsakes av hormonendringer. Likevel er de fleste humør- og temperamentssvingninger i kvinners så vel som menns liv forårsaket av ytre påvirkninger, frustrasjoner og gleder.

Hos noen synes det å forekomme en økt sårbarhet eller lavere kontroll av aggressive følelser rett før menstruasjonen. Det har vært mye debatt om en slik kvinnelig dampventil, som kan gi utslag som sinne hos noen og forbigående depresjoner hos andre, skal klassifiseres som sykdom.

Også her er det glidende overganger mellom det alle opplever en grad av, og det som gir alvorlig handikap. Noen mener at kvinner har godt av perioder med mindre følelsesmessig kontroll, andre mener det bør behandles. Her finnes det neppe standardsvar. Endometriose er karakterisert ved at man finner slimhinne fra livmoren på feil steder i magen: Man kan ikke stille en sikker diagnose uten å kikke inn i magen, men man kan få mistanke gjennom symptomer og problemer med å bli gravid.

Man har flere teorier om årsaken, blant annet at slimhinne fra livmoren presses ut av egglederne og over på bekkenorganene under menstruasjonen. I tillegg til å føre til en noe nedsatt evne til å bli gravid, kan endometriose gi invalidiserende underlivssmerter og menstruasjonssmerter. Det er behov for mer forskning, forståelse og integrert behandling av denne kroniske kvinnesykdommen, selv om visse former for medisinsk behandling med hormonlignende medisiner kan stanse eller reversere utviklingen og gi graviditet.

Den vanligste årsaken til at en kvinne ikke får barnet hun ønsker seg, er spontan abort tidlig i svangerskapet. Man vet ikke helt hvor vanlig dette er, i og med at tidlige aborter skjer ofte før man vet at graviditeten er i gang. Mange kvinner må finne seg i både å oppleve en ufrivillig tidlig abort, og ikke alltid få gi svar på hvorfor det skjer. Som oftest vil neste graviditet være helt i orden. Hvis en kvinne har tre påfølgende spontane aborter, er det oftest tjenlig å starte en utredning samt å gi henne betydelig psykososial støtte.

Noen få velger å abortere et ønsket barn etter prenatal diagnose som viser at barnet er alvorlig sykt eller vil bli funksjonshemmet. Her er det også store utfordringer på omsorgs- og informasjonssiden.

Den siste årsaken til ufrivillig barnløshet er infertilitet, eller manglende evne til å bli gravid. Dette er en diagnose som hefter ved paret, selv om det ofte er kvinnen som definere som den som «bærer» tilstanden. Definisjonen av infertilitet er et års regelmessig samliv uten oppnådd graviditet. Men mange opplever at det kan ta tid å bli gravid. Jo eldre enn er, desto lenger tid tar det. Det er viktig å vite nå som så mange utsetter barnefødsler til slutten av tjue- eller begynnelsen av trettiårene.

Det er ingen ting som tyder på at ufrivillig infertilitet er et økende problem, men noen av årsakene til infertilitet henger sammen med kvinners livsstil. Røyking, kaffedrikking, stress, noen yrkeseksposisjoner, seksuelt overførte sykdommer og ekstrem slanking er alle risikofaktorer for barnløshet.

De fleste som har disse risikofaktorene blir imidlertid gravide uten problemer. Det finnes ingen holdepunkter for at psykiske problemer leder til infertilitet verken hos mann eller kvinne. Men seksuelle problemer kan forhindre befruktning. Vel halvparten av de ufrivillig infertile vil før eller siden adoptere et barn. Mange får barn ved hjelp av medisinsk behandling, men det er viktig å forberede pasienter som velger å bruke nye reproduktive teknikker på det faktum at ikke alle lykkes.

Noen må gjennom ganske omfattende fysisk og psykisk belastende behandlinger før den ønskede graviditeten er et faktum. Nye reproduksjonsteknologier er et av de feltene der mange ulike elementer av samfunnet har hatt stor innflytelse på behandlingstilgang.

Det er å bemerke at infertilitetens psykososiale side, som er et godt beskrevet område internasjonalt, ikke er viet oppmerksomhet i de eksisterende offentlige utredninger, og at det ikke finnes noe organisert behandlingstilbud for barnløshet som omfatter psykososial tilnærming. I andre land, som for eksempel Sverige, finnes det gode og velfungerende modeller for dette.

Health care for women. American Psychological association Nytt om kvinne forskning. Kvinners medisin og helse II, årgang 20, 2. Veileder i fødselshjelp Den norske legeforening Veileder i generell gynekologi.

Infertility, causes , care and consequenses. Universitetet i Oslo När livet var som best. Kvinner i Sundbyberg beretter om samlevnad, arbete och barn. Hvem bruker hvilken prevensjon? Hvordan endres prevensjonsbruken gjennom ulike livsfaser? To enkle spørsmål som kun delvis kan besvares. Det finns ingen rutinemessig datainnsamling om prevensjonsbruk i Norge. Statistisk Sentralbyrå har utført to intervjuundersøkelser i og 1,2 , som gir landsdekkende data for prevensjonsbruk.

Norsk Medisinal Depot oppgir salgstall for p-piller, minipiller og spiraler. I tillegg har Statistisk Sentralbyrå tall for steriliseringer. Verken salgstallene eller steriliseringstallene forteller noe om hva som karakteriserer brukerne. Inntil midten av årene var kondom, avbrutt samleie eller sikre perioder de mest vanlige prevensjonsformene i Norge. Omfanget av pessarbruk på den tiden er ukjent. Man vet ikke hvor fullstendig rapporteringen har vært til de sentrale helsemyndighetene.

Plastikk spiral har vært tilgjengelig i Norge fra tidlig i årene. P-piller ble introdusert på det norske markedet i Man regner med at omtrent 20 kvinner brukte p-piller de første årene. Vurdert ut fra salgstall økte antall brukere av p-piller og spiral raskt utover i årene. Fra midten av årene ble kopper spiraler introdusert og salgstallene for spiral økte ytterligere. Det er beregnet at omtrent — kvinner brukte p-piller, mens nær kvinner brukte spiral i slutten av årene. Minipiller ble introdusert i , men salget av minipiller tok aldri av i Norge på samme måten som i Sverige og Danmark.

Lavdose p-piller ble introdusert i Basert på salgstall synes det ikke som introduksjon av nye p-piller har ført til endring av antall brukere utover i og årene. Totalsalget av p-piller etter har vist små variasjoner fra år til år. Utover i årene stagnerte spiral salget, mest sannsynlig som en konsekvens av forlenget virketid. Mens kopperspiraler innsatt i slutten av årene hadde en virketid på tre år, har dagens kopperspiraler en virketid fra 6—8 år.

I tillegg har vi fått hormonspiral, introdusert i , med en garantert virketid på 5 år. Korrigert for endret virketid, kan salgstallene for spiral tyde på at antallet brukere gikk noe ned gjennomårene. Ved utgangen av er det anslagsvis ca 50 kvinner som bruker hormonspiral i Norge, mens antallet kopperspiral brukere er estimert til — kvinner. Det kan synes som om introduksjonen av hormonspiral ikke har påvirket omfanget av bruken av kopperspiral.

Vi vet lite om brukermønstrene av prevensjon i Norge på tallet. Selv om ikke totaltallet prevensjonsbrukere har endret seg fra slutten av årene til slutten av årene, har brukermønstrene endret seg betydelig over året 1,2,4. Brukermønstrene fra slutten av årene er sammenfallende med det som har vært prevensjonsanbefalinger fra helsevesenets side.

P-piller brukes først og fremst blant yngre kvinner før de får sitt første barn. Det er en betydelig aldersforskyvning i p-pille bruk til yngre aldersgrupper fra slutten av til slutten av årene 1,2,4.

Likeledes ser man en forskyvning av spiralbruk til eldre aldersgrupper, oftest blant kvinner med to eller flere barn. Mens man var «liberal» med spiralbruken blant yngre kvinner på tallet, viser brukermønstrene fra slutten av årene at helsevesenets anbefalinger om spiral bruk til «eldre» kvinner har slått igjennom.

Med hensyn til kondombruk viste undersøkelsene gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, i og i , ingen forskjell over tid. Dette overrasker da man kunne ha forventet en betydelig økning i kondombruk i noen aldersgrupper fra til De største forandringene i prevensjonsbruk fra til årene gjelder omfang av sterilisering 2,4.

Norske kvinner velger ved inngangen til årene i langt større grad sterilisering som prevensjonsmetode, dette til tross for at det har vært restriksjoner i tilbudet ved norske sykehus i mange år. Sammenlignet med årene var dobbelt så mange kvinner sterilisert ved inngangen til årene 2. Det er først og fremst kvinner med flere barn som velger sterilisering. Økningen i steriliseringshyppighet gjør seg gjeldende for begge kjønn, men er størst for kvinner.

Selv om Lov om sterilisering gir kvinner og menn, 25 år og eldre, rett til dette inngrepet i det offentlige helsevesenet, er denne rettigheten sterkt begrenset. Sterilisering har vært et uprioritert inngrep ved norske sykehus.

I perioder på tallet var ventetiden for sterilisering inntil to år ved flere gynekologiske avdelinger 3. Framveksten av private klinikker har økt tilbudet om sterilisering til både kvinner og menn de senere årene. Stor prisdifferanse på inngrep utført i det private sammenlignet med offentlige tjenester forhindrer mange fra å søke sterilisering utført i privat sektor.

Antallet steriliseringer blant kvinner økte fra i underkant av 1 på landsbasis i til nær 8 i Etter har antallet kvinnelige steriliseringer på årsbasis sunket gradvis til i overkant av 4 i De to siste årene har antallet kvinnelige steriliseringer økt til noe over 5 igjen. Data over utførte mannlige steriliseringer har Statistisk Sentralbyrå siden Færre menn enn kvinner steriliserer seg og de senere årene har antallet mannlige steriliseringer økt til noe over 3    på årsbasis.

Media fokuserer fra tid til annen på negative helseeffekter av prevensjon bruk; i hovedsak p-piller og spiral. Vi vet lite hvordan dette har påvirker kvinners valg av prevensjon gjennom og årene.

I løpet av november og desember sluttet nær 50 kvinner med en p-pille som inneholdt gestagenet desogestrel Marvelon etter at media fokuserte på at det vær en nær dobbel risiko for dype venetromboser og lungeemboli blant disse p-pillebrukerene sammenlignet med brukere av p-piller inneholdende andre typer gestagen levonorgestrel. Disse alvorlige bivirkningene er så sjeldne at man i et land som Norge med over p-pille brukere ikke ville være i stand til å registrere på landsbasis årlige endringer i sykdomshyppighet av dype venetromboser eller lungeembolier ved endringer i brukermønstre for p-piller.

Forekomsten av dype venetromboser og lungeemboli blant p-pillebrukere er henholdsvis 15—20 og 30—40 per brukere per år. Blant ikke-p-pillebrukere er sykdomshyppigheten 5—10 per kvinner per år i de aktuelle aldersgruppene. P-piller har langt flere positive helseeffekter enn negative. Kvinner som bruker p-piller har blant annet redusert risiko for kreft i eggstokkene og kreft i livmoren.

Det diskuteres hvorvidt det er en sammenheng mellom p-piller og brystkreft blant kvinner som bruker p-piller. Om denne sammenhengen skulle være riktig, tilsvarer den økte risikoen 0—2 nye tilfeller av brystkreft per år på landsbasis.

For spiral har det vært fokusert mye på amerikanske data frå årene som viste en sammenheng mellom bruk av spiralen Dalkon Shield plast spiral og senere primær infertilitet ufrivillig barnløshet blant par som ikke har barn fra før.

Også norske kvinner har fått erstatning fra denne spiralprodusenten. Fra skandinavisk litteratur er aldri en slik sammenheng påvist. Spiralstudier fra de nordiske landene viser at fertiliteten etter at man tar ut spiralen er like høy som før spiralen ble satt inn. Bivirkninger ved hormonpreparatene er mange og opptrer i varierende hyppighet. Fortsatt er det slik at de fleste som slutter med for eksempel p-piller gjør dette fordi de ønsker å bli gravide eller at de ikke lenger har et prevensjonsbehov.

Blødningsforstyrrelser, vektproblemer og humørsvingninger er de hyppigste bivirkningene ved pillebruk. Likeledes er blødningsforstyrrelser og menstruasjons- smerter de mest uttalte plagene ved bruk av spiral. Senplager etter sterilisering er lite uttalt. Med hensyn til effektivitet er hormonspiralen like sikker som kvinnelig sterilisering.

Dernest følger p-piller, spiral, minipiller, pessar og kondom. Det er små forskjeller i prevensjonbruk mellom de nordiske landene 5,6,7. P-piller brukes mer i Danmark og i Sverige enn i Norge, størst i de eldste aldersgruppene.

Spiralbruken er større i Norge og Finland sammenlignet med Sverige og Danmark. Likeledes er steriliseringshyppigheten i Norge høyere for begge kjønn enn i de andre nordiske landene. Det er lite trolig at forskjellen i prevensjonsbruk mellom de nordiske landene kan forklare forskjeller i abortforekomst. I et populasjons perspektiv er abort forekomsten svært lav i forhold til bruk av prevensjon i alle de nordiske landene. Ved å lage et kart over reproduktive hendelser for kvinner i fertil alder 15—44 år basert på norske data måler vi aborthyppighet i størrelser 15 per 1 kvinner 15—44 år.

Antallet prevensjonsbrukere kan beregnes til — per 1 kvinner. De øvrige er kvinner som ikke er seksuelt aktive 2— , kvinner som definerer seg som infertile 30—50 , kvinner som er gravide 75 og kvinner som planlegger svangerskap 30— Disse tallene vitner om at prevensjonsbevisstheten er høy blant norske kvinner og menn.

Data for prevensjonsbruk er viktige for å forstå endringer i fruktbarhetsmønstre, endringer i seksuell adferd og forekomst av seksuelt overførte sykdommer. Prevensjonsdata er også nødvendige for å evaluere effekten av tiltak for å forebygge uønskede svangerskap og abort.

Har ulike tiltak nådd fram til de målgruppene tiltakene var rettet mot? Ved å identifisere grupper med dårlig prevensjonsbruk har man muligheten for å skreddersy nye tiltak. Gjennom kunnskap om prevensjonbruk i ulike livsfaser i befolkningen kan enkeltindivider ta stilling til egen prevensjonbruk. Helsemyndighetene og helsepersonell kan gjennom prevensjonsdata få tilbakemelding på om prevensjon blir brukt i tråd med retningslinjene.

Grunnene for at vi med års mellomrom trenger nye data for prevensjonbruk i befolkningen kan ytterligere utvides, interessegruppene er mange. Det er gjennomført to store landsomfattende intervju-undersøkelser om fruktbarhet der prevensjonsbruk har vært et av hovedelementene. Norge bør ta seg råd til å gjennomføre en større prevensjonsvaneundersøkelse hvert Den første undersøkelsen ble gjennomført i , den andre i Den tredje er under planlegging og vil forhåpentlig bli gjennomført i Arntzen E, Skjeldestad FE.

På venteliste til sterilisering, hva skjer? Choice of Contraceptive Modality by Women in Norway. Contraception in Finland-witha focus on IUDs. Eur J Pub Health ; 3: Abort, fremkalt abort og provosert abort brukes synonymt med svangerskapsavbrudd og forståes som aktiv avbrytelse av et svangerskap. I Norge er inngrepet lovbestemt til å bli utført av helsepersonell på sykehus 1. Også i abortnemdene har kvinnens helse og leveår blitt tillagt stor vekt.

I den historiske kampen for selvbestemt abort har rett til svangerskapsavbrudd blitt tillagt avgjørende betydning for å bedre kvinners helse og levevilkår. Innvilgelse ble gitt ut fra den aktuelle livssituasjonen og for å forebygge framtidige belastninger av betydning for både psykisk og fysisk helse. Gjennom dagens abortlov, praktisert fra 1. De biologiske forskjellene mellom kjønnene i reproduksjonsprosessen gir kvinner en særstilling i fødselsprosessen. Dette avspeiles i lovverket.

Retten til selvbestemt abort er kjønnsspesifikk, et kvinneanliggende. Begjæring om svangerskapsavbrudd kan rettes direkte til sykehuset som utfører inngrepet 1. I Oslo-området begjærer mange kvinner svangerskapsavbrudd direkte. Det er mer vanlig å begjære svangerskapsavbrudd gjennom egen lege i andre deler av landet. Studier viser at kvinner som har fast lege, i hovedsak benytter denne legen for abortbegjæringen 2,3.

Dette viser at kvinner ikke opplever abortkonsultasjonen som forskjellig fra andre konsultasjoner og ønsker åpenhet om abortvalget til legen. Lov om selvbestemt abort gir kvinnene rett til å velge utfallet av det aktuelle svangerskapet før utgangen av Kvinner, 20 år og yngre, involverer oftere mor enn far i beslutningsprosessen 2,3. De aller fleste kvinnene har tatt beslutningen om abort før de oppsøker helsevesenet for å begjære svangerskapsavbrudd 2—4.

Den informasjon som legen gjennom abortloven er pålagt å informere om, blir for mange uvesentlig for beslutningen om abort, men viktig for å skape trygghet i ventetiden før og visshet om hva skal skje under inngrepet 8. Videre er legen pålagt å informere om hvilke trygde rettigheter gravide kvinner enslige har hvis de fullfører svangerskapet fram til fødsel.

Det er svært få gravide kvinner som har behov for denne type informasjon under abortkonsultasjonen 2,3. For andretrimester aborter, som utgjør 2. For første trimester aborter utføres inngrepet ved hjelp av vakumsug under narkose 9— Både den abortsøkende kvinnen og fosteret sover. Det er ingen smerter forbundet med inngrepet. Sett i et internasjonalt perspektiv er det få komplikasjoner til abortinngrep slik de utføres ved norske sykehus 9— Den vanligste komplikasjonen består i at livmorhulen er for dårlig tømt.

Dette oppleves som økende brunlig utflod eller blødning ledsaget av smerter. I mange av disse tilfellene må man gjøre en ny utskraping av livmorhulen. For å være på den sikre siden, gir man antibiotikabehandling for eventuelt å kurere en begynnende infeksjon i livmorhulen eller forebygge senere infeksjoner.

Abortinngrep ledsaget av alvorlige infeksjoner i livmor og eggledere salpingitter er sjeldent forekommende i Norge 9— Dette taes til inntekt for høy hygienisk standard og god kvalitet på det kirurgiske arbeidet, samt at abortsøkende kvinner rutineundersøkes for og behandles for klamydia-infeksjoner.

Både norske og utenlandske studier viser at fruktbarheten er like høy etter som før et abortinngrep 13— Siden ett eller flere abortinngrep ikke nedsetter senere evne til å bli gravid eller bære fram svangerskap 15 , er det viktig å bruke effektiv prevensjon etter inngrepet.

De aller fleste som gjennomgår et abortinngrep er lettet over at det hele er over 16— Alvorlige psykiske lidelser etter et abortinngrep forekommer svært sjelden Mange kvinner opplever situasjonen rundt uplanlagt graviditet som en modningsprosess; man må ta stilling til forholdet til barnefaren om man vil flytte sammen, bryte opp. Videre om man kan påberegne støtte fra barnefaren hvis man velger å bli enslig forsørger. Man må ta stilling til mange praktiske aspekter ved det å få barn i nærmeste framtid: Og ikke minst blir egne moralske standpunkter satt på prøve.

Gjennom denne prosessen er åpenhet til de nærmeste viktig for å få forståelse av det valget som taes. All forskning viser at har man god støtte for valget som gjøres, er risikoen svært liten for å oppleve alvorlige psykiske lidelser etter abortinngrepet. Noen opplever skyld og anger over at de har tatt abort eller kommet i en livssituasjon som førte til at utfallet av det uplanlagte svangerskapet ble abort 17, Skyld og anger kan i sin ekstreme konsekvens føre til sykelige tilstander.

Men skyld og anger er også naturlige reaksjoner gitt normer for hva som er riktig og galt. At noen angrer et abortinngrep er ikke et uttrykk for psykisk lidelse; men naturlige reaksjoner hos kvinner og menn som ellers fungerer normalt i familie, skole og arbeidsliv.

Disse nyansene mellom anger og skyld versus angst, depresjon og psykisk lidelse etter abortinngrep forsvinner i den kasuistiske debatten vi til tider har hatt i Norge de senere årene. Gjennom de 20 årene som er gått siden Stortinget Større åpenhet gjør det lettere å snakke om personlige erfaringer i abortsaken 3. Abortdebatten de senere årene har avspeilet kompromisset i dagens abortlov.

Abortloven gir fosteret økende menneskeverd med økende svangerskapslengde. Det skal mer alvorlige, tungtveiende grunner for å gi innvilgelse på en søknad i 18 svangerskapsuke enn i 13 svangerskapsuke. I Norge er øvre grense for svangerskapsavbrudd satt til fullgåtte 18 svangerskapsuker 1. Når man skal vurdere om aborttallene er høye eller lave må man velge referanserammer som er konkrete og gir en meningsfull sammenligning.

Siden abortlovgivningen gjennomgikk to endringer i årene, er det naturlig å starte sammenligningen med en historisk oversikt av abortutviklingen. Innvilgelse av abort på sosiale indikasjoner var ikke inkludert i den første abortloven som trådde i kraft i februar Abort på sosial indikasjon var et politisk stridsemne inntil kravet om selvbestemt abort ble etablert på slutten av tallet og begynnelsen av tallet.

I juni Lovforslaget fra trådde i kraft 1. Norge har ingen god offentlig abortstatistikk før Fra fram til økte de årlige aborttallene fra vel 4 til over 12 svangerskapsavbrudd. Etter har de årlige aborttallene variert mellom 14—16 Stikk i strid med hva kritikerene av liberaliseringen av abortlovene på tallet hevdet, har ikke de absolutte aborttallene i Norge økt etter Det samme gjorde seg gjeldende i Sverge og Danmark, der det heller ikke ble noen økning i aborttallene etter at lov om selvbestemt abort ble innført på midten av tallet.

Ser vi så på andelen av første- og andretrimester aborter, så har disse tallene vært svært stabile etter For andretrimester-aborter er det en økende tendens til at svangerskapsavbrudd utført på sosial indikasjon blir færre og at disse svangerskapsavbruddene konsentreres rundt 13—15 svangerskapsuke i årene.

Tilsvarende har andelen svangerskapsavbrudd på eugenisk indikasjon fosterdiagnostikk økt og i større grad blitt konsentrert rundt svangerskapsukene 16— Mer oppmerksomhet og bedret diagnostikk både hva gjelder ultralyd-diagnostikk og kromosomanalyser forklarer denne utviklingen fra midten av tallet De absolutte aborttallene gir ikke et reelt bilde av abortutviklingen siden antallet kvinner i fruktbar alder 15—44 år har økt med over fra til og med Ser vi så på aborttallene for årene og , var de i overkant av 14 i 14 og i underkant av 14 i 13 I årene mellom og , så har aborttallene variert i femårsbølger.

De første femårene etter innføring av lov om selvbestemt abort, sank aborttallene først og fremst blant gifte kvinner over 30 år. I femårsperioden — steg aborttallene totalt, mest uttalt i aldersgruppene 20—24 og 25—29 år for både gifte og ugifte kvinner. Fra og utover har aborttallene totalt sett gått gradvis nedover, mest uttalt for tenåringer 19 år og yngre og i aldersgruppen 20—24 år. Det er vanskelig å forklare disse endringer i abortforekomst ut fra sosialpolitiske virkemidler.

Fra har fødselstallene økt gradvis fram til —90, senere har fødselstallene vært stabile. Selv om det er samvariasjoner i abort- og fødselstall, gir dette ikke forklaringer på hvorfor fenomenene endres over tid.

Abortforekomsten i et nordisk og internasjonalt perspektiv viser at abortsituasjonen i Norge er stabil Finland 21 og Island har lavere aborthyppighet, mens Sverge 22—25 har hatt en høyere aborthyppighet enn Norge.

Danmark 26 hadde den høyeste aborthyppigheten i Norden på midten av tallet, men har i årene en lavere aborthyppighet enn Norge. Til tross for en betydelig nedgang, er aborthyppigheten fortsatt høyere i Danmark enn i Finland og på Island. Finland har vist den mest gunstige abortutviklingen i Norden fra slutten av årene og begynnelsen av årene.

Siden har aborthyppigheten vært stabil i Finland. Finland og Island som har lavere aborthyppighet enn de andre nordiske landene, har lavere abortrater i alle aldersgruppene. Tilsvarende har Sverge som nå har den høyeste abortforekomsten i Norden, høyere abort forekomst i alle aldersgruppene.

I alle de nordiske landene er det betydelig variasjon i aborthyppigheten mellom de ulike landsdelene. Vi finner «bibel»-fylkene med lav aborthyppighet. Dette bildet er beskrevet av Grunfeldt 27 allerede på slutten av årene i Norge og bildet er uendret i dag.

Aborthyppigheten er lav på Sørlandet og Vestlandet, unntatt Hordaland, stiger så langs kysten nordover. Østlands fylkene har en abortforekomst tilsvarende Hordaland og Sør-Trøndelag, mens Oslo og de nordligste fylkene i årevis har hatt den høyeste aborthyppigheten.

Selv i Finland, etter en betydelig nedgang i abortforekomsten på midten av tallet, holdt de geografiske forskjellene seg over tid. Dette viser at fenomenet svangerskapsavbrudd har et kulturelt mønster som i mindre grad er påvirket av lovgivning eller tilgjengelighet eller bruk av prevensjon 28— På slutten av årene var det en mer restriktiv abortlovgivning i alle de nordiske landene og bruken av moderne prevensjon som p-pille og spiral var lite utbredt.

De samme geografiske forskjellene i aborthyppighet i de nordiske landene var like uttalt da som nå. I et globalt perspektiv er aborthyppigheten i Norge lav sammenlignet med øst europeiske land og USA Det er vanskelig å sammenligne abortforekomst mellom ulike land på grunn av ulikheter i lovgivning og rapporteringssystemer.

I land med liberal abortpraksis, som for eksempel Frankrike, er det en betydelig underrapportering av svangerskapsavbrudd på grunn av helsevesenets organisering i privat og offentlig sektor.

De mest sannferdige sammenligningene kan gjøres med våre nordiske naboland der kultur, lovgivning, helsevesenets offentlige organisering og rapporteringssystemer er mer ensartede. Abortforekomst kan også evalueres i forhold til seksuell aktivitet og ulike prevensjonsmetoders effektivitet. For gifte kvinner har den årlige abortforekomsten vært omtrent 10 per 1 gifte kvinner, mens den for ugifte kvinner har vært ca 22—23 per 1 ugifte kvinner i årene.

Kopperspiraler har en metodesvikt som tilsvarer 10 graviditeter per 1 kvinner som bruker spiralen i ett år. Det betyr at potensialet for forebygging av svangerskapsavbrudd er lite blant gifte kvinner sett i forhold til ugifte kvinner.

Hvis vi antar at omtrent halvparten av ugifte kvinner er seksuelt aktive hver måned, vil aborthyppigheten blant seksuelt aktive ugifte kvinner estimeres til 40—45 svangerskapsavbrudd per 1 ugifte kvinner i året. Tilsvarende tall oppgis av Verdens Helseorganisasjon som metode- og brukersvikt ved konsekvent kondombruk.

Potensialet for å forebygge uplanlagte svangerskap og derav svangerskapsavbrudd med bedret prevensjonsbruk er derfor langt større blant ugifte kvinner enn blant gifte kvinner. Om abortforekomsten blant ugifte kvinner kunne bli lik den vi har for gifte kvinner, ville aborttallene stabilisere seg rundt 9 svangerskapsavbrudd i året i Norge. Bosituasjon, antall tidligere barn og holdning til dagens abortlov er også avgjørende faktorer for om det uplanlagte svangerskapet blir fødsel eller abort 2,3,34, Sosialpolitiske tiltak og støtteordninger for gravide er i hovedsak rettet mot enslige kvinner.

Studier viser at støtteordningene har liten innflytelse på om valget blir abort eller fødsel, men er av betydning for livsoppholdelsen for dem som har valgt å fullføre et uplanlagt svangerskap. Forebygging av uønskede svangerskap kan og bør gjøres blant «ikke-gravide» kvinner og menn. Det er gjennom større bevissthet om bruk av mer effektive prevensjonsmetoder over lengre tid at uplanlagte svangerskap kan forhindres. Median seksuell debutalder for kvinner er ca 17—18 år i Norge.

I over 30 år av ens reproduktive liv skal kvinner og menn beskytte seg mot uplanlagt svangerskap. Over disse 30 årene er de aller fleste kvinnene gode og effektive prevensjonsbrukere.

I perioder med liten eller ingen seksuell aktivitet har mange ingen fast partner. I seksualitetens irrganger er det spontane rom. I disse periodene, som kan være av kort varighet for mange, vil man være minst beskyttet mot svangerskap og samtidig som det er stor sannsynlighet for å velge abort dersom uplanlagt svangerskap skulle oppstå fordi man ikke har et etablert forhold til barnefaren.

Derfor er en og samme kvinne, en og samme mann, i lange perioder ansvarsbevisste prevensjonsbrukere for så i andre faser av livet å ha uregelmessig prevensjonsbruk.

Det er innenfor disse rammene at mange svangerskapsavbrudd blant kvinner uten fast partner kan forståes. Gjennom en levende kontinuerlig samfunnsdebatt om barns vilkår og likestilling mellom kjønnene aktualiseres reproduktive rettigheter som gratis prevensjon og selvbestemt abort. Tiltak som øker åpenheten og tilgangen til prevensjon i samfunnet øker det individuelle ansvaret for å beskytte seg mot uplanlagt svangerskap.

I denne sammenhengen kan prosjekt som evaluerer større omfang av prevensjonsveiledning fra helsestasjonen gi nyttig viten til framtidige handlingsplaner mot uønsket svangerskap og abort. Det å løsne reseptmonopolet for p-piller fra leger til også å omfatte helsesøstre er et spennende satsningsområde fra Sosial-og Helsedepartementet. Vi trenger mer kunnskap for at helsevesenet i større grad skal kunne møte klienter med ulik behov for informasjon og rådgiving i abortsituasjonen.

Årlig brukes over 10 millioner norske kroner i handlingsplanen mot uønskede svangerskap og abort — uten vilje til evaluering kan man ikke lære noe av de tiltakene som settes i verk. Lov om Svangerskapsavbrudd med Endringer, Forskrift og Veiledning.

Scand J Prim Health Care ; 4: Avgjerdsprosessen og behov for informasjon blant abortsøkande kvinner. Tidsskr Nor Lægefor ; Time of decision to undergo a legal abortion. Gynecol Obstet Invest ; Graff-Iversen S, Kristoffersen M. Mannlig partners rolle ved prevensjonssvikt og abortvalg. Ytterstad T Seljeskog, Tollan A.

Avgjørelsesprosessen ved provosert abort. Abortsøkende — årsaker, prevensjon, informasjon. Councelling single abortin patients: The Scarecrow Press, Induced abortion by the section method. An analysis of complication rates. Fylling P, Jerve F. Experiences with prostaglandins for therapeutic abortions in Norway. Their need and their benefits. Acta Obstet Gynecol Scand Suppl ; Iversen T, Skjeldestad FE. Intracervical administration of prostaglandin E2 prior to vacuum aspiration. A prospective double-blind study.

Int J Gynecol Obstet ; Skjeldestad FE, Tuveng J. Cervical dilatation with Lamicel in first trimester therapeutic abortion. The relation between induced abortiona nd ectopic pregnancy. Evaluation of induced abortion as a risk factor for ectopic pregnancy. Acta Obstet Gynecol Scand; Multiple induced abortions as risk factorfor ectopic pregnancy.

Psychiatric sequelae of legatized elective first trimester abortion. J Psychosom Obstet Gynecol ; 4: Psychological responses after abortion. Science ; ; 41—4. Fam Plann Perspect ; Induced abortions in Finland until Central Bureau of Statistics, Statistik om prævention and aborter og Bakketeig LS, Hareide B.

Rapport fra seksualvaneundersøkelsene i og Skjeldestad FE et al. Effects of marital status, age and parity on choice of pregnancy termination. Over halvparten av alle gravide kvinner i Norge er sykemeldt i deler av svangerskapet. Ikke all sykemelding i svangerskapet er begrunnet i sykdom hos moren. Det å arbeide når man er gravid, stiller andre krav til arbeidsplassen enn når man ikke er gravid, blant annet har fosteret krav på beskyttelse mot noen stoffer som man vet er skadelige.

Dersom arbeid ikke kan tilrettelegges, skal man ha krav på svangerskapspenger. Mange kvinner opplever ubehag eller sykdom knyttet til svangerskapet eller de opplever at skader eller sykdom de allerede sliter med, blir forverret eller vanskeligere å håndtere. Det finnes ingen god statistikk over sykelighet i svangerskapet. Medisinsk fødselsregister fører statistikk over noen tilstander, men det er knyttet til ulike feilkilder ti statistikken. De fleste plagene under svangerskap er forbigående og ikke alvorlige.

Svangerskap er en vanlig forekommende tilstand. Det påbegynnes årlig omtrent 80 graviditeter og fødes omtrent 60 barn. Svangerskapskvalme er vanlig tidlig i graviditen. I moderat grad er antagelig denne plagen meget vanlig, og må sees på som normal. I enkelte tilfelle kan svangerskapskvalmen bli så omfattende at legene må ty til tiltak som sykemelding eller innleggelse. I mange tilfelle har kvinner med svangerskapskvalme blitt mistenkeliggjort.

Man har tenkt at kvalmen skyldes ambivalens til graviditeten eller til ektefellen. Streng sosial isolasjon har noen ganger vært eneste tilgjengelige behandling. Det finnes nå ingen empiriske holdepunkter for at det er en slik sammenheng. Svangerskapskvalme har antagelig både psykososiale og biologiske årsaker. Behandlingen er ofte en kombinasjon av ro, sykemelding, en viss skjerming, omsorg fra pårørende, stressreduksjon og medisinsk korrigering av feil i metabolismen.

Vi vet at kvalmen ofte er mer utalt ved tvillinggraviditeter. Du kan fint både legge på deg og ta av en kilo i løpet av et døgn pga vann som kommer og går.

Hvis du får hodepine eller føler deg uggen i tillegg til at du får mye vann i fingrene skal du ringe til føden og snakke med dem.

Da kan det være begynnende svangerskapsforgiftning og det bør sjekkes. Pass på å drikke rikelig, da får kroppen "beskjed" om at du ikke trenger å samle vann i hender og føtter, så det kan hjelpe noe på situasjonen din. Urinen din skal være lys gul, da drikker du nok.

Du føder i løpet av de nærmeste 4 ukene, så dette går bra. Kan det være noe spesielt du har spist de siste dagene? Det er mye som går over i morsmelken og som kan gi smerter i magen, her er det store individuelle forskjeller. Når han får ligge på kroppen din, så får han varme og ro fra deg, det gir ro til en litt overaktiv mage. Det kan hende at det kan hjelpe også med et bæresjal, eller at du reiver ham.

Her er et eksempel på en slik en, den heter Zen Swaddle. Men om dette ikke hjelper kan han kan ha nytte av en tur til osteopat, det kan hende at han fikk en liten skru på nakken under fødselen som du kan få rettet opp.

Foretrekker han å ha hode litt mer den ene veien enn den andre, dvs kan du se forskjell når du ammer ham, foretrekker han ett bryst mer enn det andre? Det er normalt at han bærsjer hver gang du ammer, det setter tarmen igang, men kanskje han har en bug nå som gir ham litt mer vondt i magen og mer fart på fordøyelsen?

Den ligger på YouTube kanalen til altformamma. Jeg vil tro at dette er litt tilfeldig. Har du gjort noe i det siste som kan ha belastet lårmuskelen mer enn vanlig? Jeg tror ikke det er bekkenløsning sånn i første omgang. Se om litt tøyeøvelser kan hjelpe? Det er Zika i Spania, men det har ikke blitt et stort utbrudd ennå, så det advares ikke fra norske myndigheter om reise dit, konkret, men de advarer mot å reise til områder der det er zikavirus om man er gravid.

Men det er viktig at du beskytter deg mot mygg, god myggspray og ha netting på vinduene om de er åpne om natten, følg de rådene som folkehelseinstituttet gir på sine sider. Her er en oversikt fra dem over land med kjent innlandssmitte   der funnet smitte i Spania, Italia, Frankrike og Portugal, men det er folk som enten har fått det utenlands eller fått det som en seksuelt overførbar sykdom.

Myggartene som overførere Zika finnes imidlertid i disse landene. Så mitt råd til deg er egentlig å ikke ta den sjansen nå når du er gravid. Jeg går lenger enn helsemyndighetene gjør nå, så her må du selv vurdere, selvfølgelig.

Her er den siste oppdateringen fra WHO om zikavirus spredning og generelt, datert 7. Brunlig utflod bør nok sjekkes om det kommer slik ut av det blå, at du ikke har hatt det før. Brunlig betyr at det er en blødning som har stoppet opp, men blødninger bør sjekkes. Så en sjekk hos jordmor eller fastlege er ok. Det kan være greit å høre at det er bra med fosteret.

Gynekolog er også greit, men de kan være litt vanskeligere å få time hos på sommeren kanskje? Hvis du hadde ubeskyttet sex og eggløsning, som du sier her, er sjansen for å bli gravid relativt stor. Ett av graviditetstegnene er at du lettere bli opphisset og også mer hoven nedentil. Så du skal ikke se bort fra at du er gravid nå.

Dette høres normalt ut, men om det skulle øke kan du få en sjekk hos fastlegen din. Brunlig utflod er et tegn på en blødning som er ferdig. Siden du er gravid har du antagelig skjørere slimhinner allerede, så det er derfor du kan få litt mer brunlig utflod etter skikkelig dobesøk.

Jeg vil tro at dersom du har samleie nå, så vil du også kanskje blø litt friskt først og så brunlig etterpå, på grunn av skjøre slimhinner.

Slik det er nå tenker jeg at det ligger innenfor normalen. Jeg syns du skal få en sjekk hos lege, dette kan være en infeksjon, det er ihvertfall greit å kartlegge hva det er. Når det lukter såpass stramt som du beskriver kan det definitivt være et tegn på at noe ikke er helt som det skal.

Hvis du ikke får time hos lege i dag, så kanskje du skal ringe til fødepoliklinikken der du fødte, eller føden. Bra at du ikke føler deg dårlig, da kan det være at dette er innenfor normalen, men det er alltids lurt å få det sjekket. Det går ikke an å knekke ben hos babyen inne i magen med mindre du får en skarp gjenstand langt inn i magen.

Bilkræsj for eksempel kan være en slik situasjon. Du kan slappe helt av på dette. At babyen din ikke beveger seg så mye akkurat nå er nok bare en tilfeldighet. Forkjølelse kan være et av tegnene på toksoplasmose, så hvis du ikke har vært kald eller rundt folk som er forkjølet og har vært i en situasjon der du kan ha fått toksoplasmose, er det lurt å teste seg kanskje?

Det er ikke så vanlig med toksoplasmose , det skal ganske mye til for å bli smittet. Det holder å vaske jordbær og alle andre bær og grønnsaker som du ikke varmebehandler. Vennlig hilsen jordmor Siri. Det går fint, som du sier, når vannet ikke har gått går det helt fint, ingen fare for smitte til babyen av noe slag. Med litt flaks starter du fødselen nå når du er såpass nærme termin. Det vil nok starte ganske så snart når du har vært så nære allerede. Prøv å hvile så mye som mulig nå, slik at du får overskudd til fødselen, hvis det er mulig.

Ta en sovedag rett og slett om du kan, så kanskje fødselen starter da? Ellers kan du prøve kjerringrådene våre som fødepizza , smaker godt og kan gjøre susen om du er heldig: Du kan også prøve med nippelstimulering. Dvs at du gnir lett på en av brystvortene dine til du får en ri og så venter du til den har gitt seg før du gnir igjen.

Ikke gjør dette mer enn en time morgen og kveld, for da kan du få stormrier. Det høres jo ut som om du kan være gravid, du har ihvertfall mange symptomer på å være det. Strong design Drift og utvikling: Ekspertsvar Forum Terminklubber Terminkalk. Uke til uke Min historie NavneGuiden Video. Våre eksperter Tidligere svar Om svartjenesten. Du er her » Ekspertsvar. Spør om graviditet, fødsel og barseltid Denne runden er lukket for nye spørsmål.

Midwife og Jordmor Siri svarer deg. Jeg stilte et spørsmål for litt siden, om fremfall av bakre skjedevegg, og fikk et godt svar av deg. Legen min har ferie, så jeg har fremdeles ikke fått bestilt time til sjekk. Jeg har kjøpt "Ovesterin" salve på apoteket, men lurer på om det er riktig preparat for å prøve å behandle fremfallet selv?

Frem til jeg får snakket med legen. Jeg lurer også på et par ting til: Kan gynekologen enkelt sjekke om blære, livmor, tarm eller andre organer er påvirket, slik at de forårsaker fremfallet, f. Til informasjon sliter jeg med å kjenne når jeg må tisse, og jeg må virkelig holde igjen for ikke å tisse på meg når luften skal ut bak..

Jeg kniper for harde livet, men føler jeg ikke får samme "kontakten" med underlivet som før. Jeg har god kontroll på muskulaturen både foran og bak, men den føles veldig svekket i forhold til før fødselen, og det blir bare verre.. På forhånd tusen takk for at du er så grundig, og svarer på alt vi lurer på, både små og store ting! Tusen takk for ros: Er redd for at barnet skal vokse for lite. Har varierende matlyst, men synes jeg får i meg bra med mat. Varme og madrass Hei! Jeg leste at spedbarn ikke vør ha det varmere enn grader om natta.

Det er nok endel varmere oppe på vårt soverom nå på sommeren. Bør jeg sove alene nede sammen med barnet når det kommer, hvor det er kjøligere? Trenger babyer overmadrass eller er korthåret lammeskinn like greit? Vi har kjøpt en ny madrass vi må klippe til og har en overmadrass som er brukt, men vasket.

Denne overmadrassen skal være god og pustende. Er den trygg å bruke? På forhånd tusen takk for svar! Setter veldig pris på dette tilbudet. Tusen takk for at du liker nettpratene og sidene våre!

I mai leste jeg her inne at dere skrev om muligheten for at zikavirus kunne komme til sør Europa i løpet av sommeren, og ba gravide om å tenke på risikoen før de evt dro til syden i ferien. Vi bestemte oss derfor for å avlyse ferieplanene våre, og holdt oss i Norge.

Men, vi har igjen en ferieuke i september, og har veldig lyst på en ordentlig god og varm ferie da. Jeg har ikke funnet noe oppdatert informasjon om zikaviruset og hvordan man anser risikoen i søreuropa nå. Betyr det at det ikke har kommet likevel? Anser du det som trygt å reise en uke til Hellas som gravid om man er flink til å bruke myggspray? Ingen jeg har snakket med har hørt om faren for at zika kan komme nærmere, og jeg føler de anser meg som litt hysterisk som har holdt meg hjemme..

Det er funnet smittede personer i Italia, Spania, Portugal og Frankrike pt, her er WHOs liste over land der det vil kunne forekomme i fremtiden, datert mars Det er ikke så lett dette. Vennlig hilsen jordmor Siri helse zikavirus. I går gikk jeg med en bukse med bred strikk som hadde blitt veldig trang.

Eller vil fosteret flytte på seg dersom den syns det klemmer? Jeg er i uke 29 og har kjent at den har beveget seg mye etter at jeg tok av meg buksa. Takk for ekspertsvar, glad for at dere tilbyr denne tjenesten!

Tusen takk for at du liker ekpsertsvartjenesten vår! Jeg fødte for seksdager siden. Hun ble tatt med vakuum og jeg ble sydd etterpå. På sykehuset gikk det bedre dager for dag med stingene men jeg føler etter at jeg har kommet hjem at jeg opplever det litt anderledes. Det stikker mer der nede og jeg føler ikke for å sitte så mye.

Men merker det også når jeg ligger. Kan dette være stingene som gror eller bør jeg sjekke det opp? Jeg fikk også en medisin på sykehuset for hard mage. Kjøpte lakutlose når jeg kom hjem og tar dette men strever veldig med smaken. På sykehuset var der mer sukkeraktig.. Er dette noe jeg kan få tak i?

Mvh en som nyter tiden med ei lita hjemme. Så bra at du får nytt tiden nå, selvom du har vondt! Vennlig hilsen jordmor Siri episiotomi etter fødselen mamma stramme sting. Onsdag iforrige uke etter sammleie begynnte jeg og blø, helt ferskt blod, det stoppa etter en halvtime så, har det vært brunlig utflod med litt blod i i 4 dager så stoppa det helt opp, idag tili når jeg våkna så var det litt rosa utflod..

En konsekvens av denne utviklingen er at bryskreftraten i befolkningen har steget. Velkommen til ekspertsvar Våre eksperter Tidligere ekspertsvar. Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt. Det er kanskje dette som avspeiler seg i alle genremaleriene omkring århundreskiftet som forestiller «syk pike», hvor kanskje Erotik novelle sexleketoy versjon er den mest kjente. Krem kan redusere effekt og sikkerhet av lateksprodukter som kondom og pessar. syden sex når kan man ha samleie etter fødsel

About the author

syden sex når kan man ha samleie etter fødsel administrator

so far

syden sex når kan man ha samleie etter fødselPosted on10:12 pm - Oct 2, 2012

gravid escort nakna snygga tjejer